Publisert: 15.09.2026
Dette løser ikke utfordringene i skolen, men skaper mer byråkrati
Kunnskapsministeren har lansert tre tiltak som hun mener vil bidra til å snu den negative utviklingen i skolen. Ett forslag støttes av KS, det andre er en ren papirtiger og det tredje forslaget vil KS advare mot.
- En lov uten penger er en papirtiger, og en statlig godkjenning av bøker er feil medisin. Dette løser ikke utfordringene i skolen, men skaper mer byråkrati, sier Helgesen.
KS støtter imidlertid forslaget om forbedringer og konkretisering av læreplanene. Evalueringen viser at læreplanene som ble innført i 2020 har bred oppslutning i skolen, men kan forbedres og tydeliggjøres.
Lovforslag om bøker
- Kunnskapsministerens lovforslag om bøker vil kun skape forvirring, sier Helgesen.
Lovforslaget innebærer bare at skoler skal ha tilgang til noen bøker. Det står tydelig i lovforslaget at det ikke stilles noen kvantitative og kvalitative krav, og at det derfor ikke bevilges noe mer penger til bøker som følge av lovforslaget. Det eneste lovforslaget da fører til, er forvirring og mer byråkrati. KS kjenner ikke til noen skoler som ikke har tilgang til noen bøker. Dette lovkravet fører dermed bare til mer jobb for skoleledere med å dokumentere at lovkrav er oppfylt. Det bidrar neppe til mer læring.
Forslag om statlig nemd
- Kunnskapsministerens forslag om en statlig nemd for skolebøker, er direkte urovekkende. Det er og bør fortsatt være opp til lærere, skoler og kommuner hvilke læremidler de skal kjøpe inn og bruke. Da trenger vi et mangfold av bøker som kan brukes til ulike elevers og læreres behov. Det vil neppe fremme læring at en sentral nemd skal ta beslutninger om læremidler på vegne av alle lærere og skoler, sier Helgesen.
Nessa Nordtun viste til at denne ordningen er innført i Østerrike. Men siden også elever i Østerrike har hatt et betydelig fall i sine leseferdigheter på siste Pisa- undersøkelse, er det neppe her vi bør hente inspirasjon.
KS mener kommunene først og fremst trenger bedre økonomiske rammer for å styrke grunnmuren i skolen, mer støtte fra kunnskapsmiljøene til god undervisningspraksis og ikke minst et sterkere samarbeid med foreldrene for å snu den negative utviklingen både i læringsresultater og trivsel.
