Misvisende tall om ufaglærte lærere

OECD-tallene avviker fra Utdanningsdirektoratets tall, blant annet på grunn av forskjellige definisjoner. OECD-tallene baserer seg på SSB-tall, og mange av lærerne som defineres som ufaglærte, oppfyller likevel kravene til kompetanse etter opplæringsloven. Videre inkluderer OECD-tallene vikarer som underviser for eksempel ved sykdom.

Dermed blir det upresist å hevde at andelen ikke-kvalifiserte lærere er mer enn dobbelt så høy i Norge som gjennomsnittet for OECD-land, slik det hevdes i medieoppslag.

KS presiserer at OECDs tall for Norge også inkluderer vikarer som stiller opp ved kortere sykefravær, og regner blant annet lærere som har en godkjent lærerutdanning fra andre land som ukvalifiserte. Tallgrunnlaget varierer mellom land, og flere land har for eksempel ikke inkludert vikarene. OECD advarer selv mot direkte sammenlikning.

 – Kommunene ønsker flest mulig kvalifiserte lærere, og vi samarbeider med nasjonale myndigheter og lærerorganisasjonene om å styrke rekrutteringen. Våre nasjonale tall fra Utdanningsdirektoratet viser at om lag 95 prosent av undervisningstimene i grunnskolen gis av kvalifiserte lærere, sier direktør for oppvekst, kultur og utdanning i KS, Kristin Holm Jensen.

 –Utdanningsforbundets forslag om at også alle vikarer må ha lærerutdanning vil innebære at mange elever må sendes hjem hver dag, for eksempel fordi en lærer er syk. Det vil være uholdbart for elevene og familiene deres. Det er heller ikke realistisk å skaffe nok lærere som vil være ringevikarer ved sykdom og fravær, sier Holm Jensen.

I OECDs statistikk kommer land som har høye krav til lærerutdanning, som i Estland, Danmark og Norge, dårlig ut. Land som har lavere kompetansekrav til lærerstillinger, for eksempel i Costa Rica og Romania kommer bedre ut. Det betyr ikke nødvendigvis at disse landene har et bedre skoletilbud, og som alltid må slik statistikk tolkes og forstås i en større sammenheng.

Oppfyller kravene

Utdanningsdirektoratet publiserte 17. desember 2025 Fakta om grunnskolen 2025–2026, med nye tall som skolene i fjor høst har rapportert inn til Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).  Les om tallene fra GSI her. 

95 prosent av lærerne i grunnskolen oppfyller opplæringslovens kompetansekrav (§ 10-1). I 4 prosent av timene underviser lærere som ikke oppfyller disse kravene. Dette har vært stabilt i flere år. Andelen varierer mellom fylker, kommuner og på den enkelte skole.

Nedgang i antall skoler, elever og lærere siste skoleår 

Det er blitt 9.000 færre elever i grunnskolen sammenlignet med i 2024. Antall årsverk til undervisning er redusert med 886. Nedgangen for både elever og årsverk til undervisning er på omtrent 1,5 prosent. Det er imidlertid flere lærere per barn nå, sammenliknet med tidligere. Antall elever per lærer er 15,5 i år, mot 15,6 i fjor. Det ble 29 færre grunnskoler i år. Totalt har det vært en nedgang på 113 grunnskoler siden 2020.  

Forskjeller i lærerstatistikk 

OECD-rapporten Education at a Glance 2026, som Utdanningsdirektoratet presenterte 10. november 2026, oppgir at 17,6 prosent av lærerne i grunnskole og videregående opplæring i Norge ikke er fullt kvalifiserte. Tallet bygger på statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), og måler derfor noe annet enn GSI.

Statistikken fra SSB viser andelen lærere i grunnskolen uten tradisjonell lærerutdanning, mens det som rapporteres til GSI er andelen lærere i grunnskolen som ikke oppfyller kompetansekravene i opplæringsloven. 

De som har fullført lærerutdanning, vil vanligvis oppfylle kompetansekravene for tilsetting og undervisning i skolen. Men opplæringsloven og dens forskrift åpner også for at godkjent pedagogisk og faglig kompetanse kan tilegnes på andre måter. Det kan være andre typer pedagogiske utdanninger, eller utdanning fra utlandet som er godkjent av HK-dir. (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse). Slik kompetanse vil regnes som «godkjent utdanning» i GSI, men ikke telles som «lærerutdanning» av SSB. Elever med rett til individuelt tilrettelagt opplæring kan iht. opplæringsloven undervises av lærere med annen utdanningsbakgrunn enn lærerutdanning dersom det vil gi eleven bedre opplæring, f.eks. utdanning som spesialpedagog, vernepleier eller barnevernspedagog,

Vurderingene av forskjeller i lærerstatistikk baserer seg på denne forskningsrapporten fra NTNU-samfunnsforskning, bestilt av Utdanningsdirektoratet. 

Hvem er lærere uten lærerutdanning?

NTNU-samfunnsforskning har på oppdrag fra KS undersøkt lærere i grunnskole og videregående opplæring som ikke har en av de vanlige lærerutdanningene og hva som kjennetegner dem.

Sentrale funn i rapporten:

• Grunnskolelærere som er ansatt i stilling uten godkjent utdanning (PAI) eller uten lærerutdanning (SSB) har en løsere tilknytning til skolene/arbeidslivet enn lærere med godkjent utdanning/lærerutdanning. De har lavere stillingsprosent, lavere ansiennitet og færre er fast ansatt. Dette indikerer at grunnskolelærere uten godkjent utdanning i stor grad er vikarer og midlertidig ansatte.
• Lærere uten lærerutdanning (SSB) i videregående opplæring har i større grad fast ansettelse og høyere stillingsprosent. De har solid fagutdanning og finnes særlig på tekniske yrkesfag som IT, byggfag og lignende.
• Halvparten av lærerne som er ansatt uten godkjent utdanning (PAI) er i gang med lærerutdanning.
• Mange lærere med utdanning før 2000 er ansatt som adjunkt og lektor, men er oppført «uten lærerutdanning» i SSBs statistikk. En sannsynlig forklaring på dette er mangelfull rapportering i SSBs registre før 1999.
• Mange lærere med utdanning fra utlandet er oppført «uten lærerutdanning» i SSBs statistikk. Utdanningsinformasjonen i SSB-statistikken er upresis for disse lærerne.
• Skolene/skoleeier har mulighet til å ansette lærere med «tilsvarende» pedagogisk kompetanse. Lærere med mye pedagogisk utdanning er i en del tilfeller ansatt som adjunkt/lektor.

Mange skoler oppfyller lærernormen

Rapporten viser at 92 prosent av de offentlige skolene på 1.–4. trinn oppfyller lærernormen. På 5.–7. trinn er andelen 95 prosent, og på 8.–10. trinn 88 prosent. Mange skoler mangler bare et halvt årsverk for å oppfylle normen.