Statsbudsjettet 2027 for oppvekst og barnevern

Regjeringen har lagt fram sitt forslag til statsbudsjett for 2027. På barnevernsområdet foreslås det blant annet en styrking av institusjonsbarnevernet på 700 millioner kroner. Regjeringen vil også avvikle ordningen med refusjon for forsterkningstiltak i institusjon som innebærer at kommunene ikke lenger skal betale for dette.

Styrker institusjonsbarnevernet

Regjeringen foreslår 700 millioner kroner til institusjonsbarnevernet. Av dette skal 200 millioner kroner gå til økt grunnkapasitet, mens 500 millioner kroner skal brukes til rammeavtaler og enkeltkjøp. KS har tidligere pekt på behovet for å styrke den statlige grunnkapasiteten og mener det er positivt at regjeringen følger opp de dokumenterte kapasitetsutfordringene.  Barn, familier og kommunene har over tid vært rammet av mangel på egnede institusjonsplasser i statlig tiltak, kostbare enkeltkjøp og usikker finansiering.

KS har over tid tatt opp at det er avgjørende er at satsingen gir en reell kapasitetsøkning i hele landet og styrker statens evne til å oppfylle bistandsplikten. Samtidig må det sikres at staten dekker kommunenes dokumenterte merkostnader når Bufetat ikke oppfyller bistandsplikten, slik at konsekvensene av eventuell kapasitetsmangel ikke legges over på kommunene. Dette svekker deres mulighet for å drive godt forebyggende arbeid og andre tiltak på barnevernsfeltet.

Positiv avvikling av refusjonsordningen – men usikkert uttrekk

I arbeidet med forskriften om Bufetats bistandsplikt overfor kommunene har ansvars- og kostnadsdelingen mellom stat og kommune vært et viktig tema. Regjeringen foreslår nå å avvikle Bufdirs praksis med å kreve kommunal refusjon for forsterkningstiltak i institusjon fra 1. januar 2027. Dette er positivt og i tråd med innspill fra KS. Avviklingen er anslått å redusere kommunenes utgifter med 70 millioner kroner årlig, og regjeringen foreslår derfor å redusere rammetilskuddet med tilsvarende beløp. Det er imidlertid usikkert om uttrekket på 70 millioner kroner gjenspeiler kommunenes faktiske utgifter til slike forsterkningstiltak. KS vil derfor vurdere beregningsgrunnlaget nærmere og om endringen samlet gir kommunene en reell økonomisk lettelse og en tydeligere og mer forutsigbar ansvarsdeling.

Kommunale botiltak med døgnbemanning mangler finansiering

Fra 1. januar 2027 trer lovregler i kraft som åpner for bruk av døgnbemannede kommunale botiltak som et frivillig hjelpetiltak. Tiltaket kan være et godt alternativ som gir flere ungdommer mulighet til å bli boende i nærmiljøet sitt. Departementet arbeider med veiledning om målgruppe og utforming og har også sendt på høring forslag om bruk av kommunale botiltak ved omsorgsovertakelser og akuttvedtak som KS har støttet opp om. KS har pekt på at døgnbemannede botiltak vil kunne kreve betydelige investeringer, bemanning og kompetanse, og kostnadene kan variere mye mellom kommunene. Med en presset kommuneramme, høye egenandeler for statlige tiltak og manglende støtte til finansiering er det en risiko for at staten etablerer forventninger om et nytt kommunalt tilbud uten at kommunene får reelle forutsetninger for å bygge opp forsvarlige tiltak.

Færre og større tilskudd til forebyggende tiltak - kommunalt forebyggingsprogram

Regjeringen følger opp innspill fra kommunesektoren om å ha færre enkelttilskudd med detaljerte føringer som krever mye administrasjon og gir lite rom for tilpasning til lokale behov. I 2025 ble flere tilskuddsordninger slått sammen til et større tilskudd til forebyggende tiltak i form av et kommunalt forebyggingsprogram. I budsjettforslaget for 2027 foreslås potten økt med ytterligere 480 mill. kr ved at tilskudd til fritidstiltak som forvaltes av kommunene, samt tilskudd til foreldrestøttende tiltak og tiltak til minoritetsspråklige barn innlemmes i ordningen. Den totale ordningen til kommunale forebyggingstiltak blir da totalt 1.025 mrd. kr. KS mener dette bidrar positivt til mer helhetlig arbeid med forebyggende tiltak for barn og unge på tvers av tjenester, mindre byråkrati og bedre rom for å tilpasse tiltakene til det ulike lokalsamfunn har behov for.

Barne- og ungdomskriminalitet

Regjeringen foreslår 119,8 mill. kroner i ny innsats mot barne- og ungdomskriminalitet, i tillegg til at satsingen fra 2025 på om lag 450 mill. kroner videreføres. Lite av de nye midlene går til kommunene. Den største enkeltposten, 45,6 mill. kroner, går til statlige barnevernsinstitusjoner, og 54,4 mill. kroner går til justissektoren, blant annet RISK-modellen, konfliktrådet og hurtigspor i domstolene.

For kommunene er det viktigste at én-til-én-oppfølgingen styrkes med 9,3 mill. kroner. Økningen går til de ti kommunene som allerede er med, og ingen nye kommuner tas inn. Tilskuddet mot radikalisering og voldelig ekstremisme innlemmes i rammetilskuddet med 12,5 mill. kroner, mens SLT-tilskuddet videreføres med krav om kommunal medfinansiering. Direktoratene skal innen juni 2027 utrede roller, ansvar og virkemidler overfor barn og unge i risikosonen, og det kan gi forslag til regelverksendringer som berører kommunene.

Les flere saker fra KS om statsbudsjettet 2027