Barnevernet trenger ulike typer kompetanse

Barnevernet er en av kommunesektorens viktigste, men også vanskeligste, oppgaver. De skal sørge for trygghet og støtte til utvikling for barn, unge og familier i mange ulike situasjoner. Barnevernet skal først og fremst bidra med støtte og hjelp, men kan også gripe langt inn i privatlivet og skille barn fra foreldre. Å få det til krever blant annet god sosialfaglig kompetanse, gode relasjons- og samarbeidsferdigheter, høy etisk bevissthet og god forståelse for rettssikkerhetshensyn og andre rammer i lovverk og forvaltning.

Kommunesektoren er i sitt tredje år med barnevernsreform. Reformen er en oppvekstreform som skal gi bedre og tidligere hjelp til utsatte barn og unge. Kommunene skal sørge for god, tidlig innsats i samarbeid mellom flere kommunale tjenester, nettverk og nærmiljø. Rettssikkerheten skal også styrkes.

Bør forsterkes og utvides

En rekke utredninger viser at selv om det gis mange gode barnevernstjenester, er det også behov for å styrke tjenestene med bedre ledelse, kompetanse og kvalitet. Det er gjennomført en kompetansesatsing i det kommunale barnevernet, men KS mener at denne bør forsterkes og utvides til å omfatte flere tilbud om etter- og videreutdanning.

KS er imidlertid fornøyd med at Stortinget, etter forslag fra regjeringen, lemper på kravet om masterutdanning for ansatte i barnevernet, bortsett fra for ledere og stedfortredere. De lokale barnevernstjenestene trenger ulik kompetanse og ferdigheter, og rigide krav til høyere akademisk kompetanse er ikke det riktige tiltaket for alle. Det kan også forsterke en allerede krevende situasjon med rekruttering av personell.  

Trenger mer statlig støtte

KS mener at vi i stedet for rigide nasjonale krav trenger mer statlig støtte til ulike kompetansetiltak i barnevernet, for eksempel videreutdanning innenfor juss, mangfoldskompetanse og familiestøttene tiltak. Sammen med LO har KS fremmet forslag om at denne satsingen bør inspireres av tilsvarende ordninger for lærere og utdanningsfeltet. Der gis det statlig stipend til frikjøp og et bredt spekter av ulike videreutdanningstilbud. Det stilles heller ikke krav om masterutdanning for ansettelse i lærerstilling da flere typer lærerutdanning kvalifiserer for dette. Vi er glade for at komitéen har anerkjent dette initiativet i sin innstilling til kvalitetsreform i barnevernet.

Masterutdanning og lønn

Selv om KS støtter at det ikke lenger skal stilles et nasjonalt krav om masterutdanning, vil mange kommuner fortsatt ønske å rekruttere ansatte med masterutdanning eller legge til rette for at ansatte kan ta masterutdanning. KS får derfor spørsmål om hvilken lønn disse skal få.

KS’ lønnssystem er inndelt i ulike stillingsgrupper, der innplassering i stillingskode/stillingsgruppe og lønn gjøres på bakgrunn av de kompetansekrav som arbeidsgiver har satt til stillingen, samt oppgaver, ansvar og innhold til den enkelte stilling.

Stillinger kan også bli innplassert i andre stillingskoder/-grupper og høyere lønn dersom arbeidstaker har kompetanse/utdanning ut over de krav som arbeidsgiver har satt til stillingen. Dette avgjøres av arbeidsgiver basert på en vurdering av stillingens oppgaver og ansvar sett opp mot arbeidstakers faktiske utdanning og samt andre forhold, for eksempel rekrutteringshensyn. KS mener dette er en positiv praksis som vi støtter. 

KS’ erfaring er at kommunene verdsetter kompetanse, og velger ofte å innplassere stillingen over garantilønn og/eller i en annen stillingsgruppe dersom arbeidstaker har relevant kompetanse ut over de kravene som arbeidsgiver har satt. I de tilfellene der videreutdanning/mastergrad er gjennomført etter avtale med arbeidsgiver, og i tråd med lokal kompetanseutviklingsplan, vil arbeidstaker i henhold til Hovedtariffavtalen ha rett til opprykk til relevant ny stillingskode.