Publisert: 10.08.2026
Kultur- og likestillingsdepartementet har invitert partene i arbeidslivet til å delta i en referansegruppe for arbeidet med EUs likelønnsdirektiv. Referansegruppen skal gi innspill til regjeringens arbeid med eventuell gjennomføring av direktivet i norsk rett.
Direktivets formål er å styrke prinsippet om lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. KS støtter dette målet. Samtidig mener KS at det videre arbeidet må være grundig, avventende og kunnskapsbasert. Departementets materiale legger til grunn at direktivet vurderes som EØS-relevant og akseptabelt, og forventes innlemmet i EØS-avtalen, men det gjenstår å avklare hvordan direktivet eventuelt skal gjennomføres i norsk rett.
– KS støtter målet om likelønn. Samtidig er det viktig å understreke at det ikke er tatt stilling til hvordan direktivet eventuelt skal gjennomføres i Norge. Før det vurderes regelverksendringer, må konsekvensene for kommuner og fylkeskommuner utredes grundig, sier Marit Roxrud Leinhardt, avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS.
Må tilpasses den norske modellen
KS peker på at norsk rett allerede har regler om likelønn, lønnskartlegging og arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt. Dersom likelønnsdirektivet skal gjennomføres i Norge, mener KS at dette ikke kan skje ved å legge nye rapporterings- og dokumentasjonskrav oppå dagens ARP-system. I stedet må dagens regelverk vurderes helhetlig, slik at eventuelle nye krav erstatter og videreutvikler dagens system i en samlet og praktisk anvendbar struktur.
– KS vil ikke støtte regelverksendringer som gjør systemet mer komplisert, mer administrativt krevende eller dårligere tilpasset kommunesektorens behov. Et eventuelt nytt regelverk må gjøre det lettere, ikke vanskeligere, for arbeidsgiverne å drive godt likestillingsarbeid, sier Leinhardt.
KS understreker også at direktivet berører sentrale arbeidslivsspørsmål, som lønnsstrukturer, rekruttering, rapportering, dokumentasjon og samhandling med arbeidstakerrepresentanter. Derfor må de arbeidsrettslige, tariffrettslige og arbeidslivspolitiske perspektivene være tydelig til stede i det videre arbeidet. En eventuell gjennomføring må ivareta partsautonomien og den norske arbeidslivsmodellen.
– Lønnsdannelse i kommunesektoren skjer i stor grad gjennom tariffavtaler og forhandlinger mellom partene. Nye regler må derfor bygge på etablerte ordninger, ikke erstatte partenes ansvar med mer rettsliggjøring og parallelle prosesser, understreker Leinhardt.
Se innspillene KS har sendt Kultur- og likestillingsdepartementet ved konsituering av referansegruppen
Enklere regler
Kommuner og fylkeskommuner er komplekse arbeidsgivere, med omfattende tariffregulering, lokale lønnsprosesser, mange ulike arbeidstakergrupper og store variasjoner i kapasitet. KS mener derfor at administrative, økonomiske og praktiske konsekvenser for kommunesektoren må utredes særskilt.
– Intensjonen bak direktivet er god. Men et godt formål er ikke nok dersom virkemidlene ikke fungerer i praksis. KS vil bidra konstruktivt i referansegruppen, men vårt utgangspunkt er tydelig: Eventuelle nye regler må styrke, ikke svekke, kommunesektorens arbeid for likestilling, sier Leinhardt.
– KS støtter målet om likelønn. Samtidig vil vi ikke støtte regelverksendringer som gjør systemet mer komplisert, mer administrativt krevende eller dårligere tilpasset kommunesektorens behov. Dersom direktivet skal gjennomføres i norsk rett, må det skje gjennom en helhetlig omarbeiding av dagens regelverk, ikke ved at nye krav legges oppå dagens aktivitets- og redegjørelsesplikt. Et eventuelt nytt system må gjøre det lettere, ikke vanskeligere, for arbeidsgivere å drive godt likestillingsarbeid, understreker Leinhardt avslutningsvis.
