Arbeidsgivere etterlyser et mer hensiktsmessig tilsyn

KS, NHO, Virke og Spekter har for første gang gått sammen om en medlemsundersøkelse om hvordan arbeidsgivere opplever Arbeidstilsynets tilsyn. Bakgrunnen er at de samme erfaringene dukker opp på tvers av bransjer og sektorer, og at det nå er ekstra viktig at tilsynet oppleves relevant, praksisnært og rettferdig for at det skal ha effekt.

Arbeidstilsynet har en nøkkelrolle i den norske modellen. Tilsyn skal avdekke alvorlige brudd og stanse useriøsitet. Men tilsynet skal også bidra til læring og forbedring hos virksomheter som vil gjøre ting riktig.

– Da blir balansen mellom veiledning og kontroll avgjørende. I undersøkelsen beskriver mange arbeidsgivere at veiledning og støtte får for liten plass i kontakten med Arbeidstilsynet, mens kontroll oppleves som dominerende, sier arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø.

Et av de mest sentrale funnene handler om sanksjoner. Når sanksjoner først brukes, opplever mange at de ikke står godt nok i forhold til det som faktisk er funnet av avvik og at prosessen oppleves lite dialogbasert. Det gir en opplevelse av å ikke bli forstått, og av at innspill i forkant ikke alltid får reell betydning.

Undersøkelsen tegner ikke et ensidig bilde. På tvers av sektorer er virksomhetene i hovedsak fornøyde med gjennomføringen av tilsyn og inspektørenes fremferd. Men mange etterlyser en bedre balanse i møtet med tilsynet: Mer veiledning og dialog, tydeligere kommunikasjon og en mer enhetlig praksis som gjør krav og forventninger mer forutsigbare.

Dette er arbeidsgivernes erfaringer, - ikke en gjennomgang av enkeltsaker. Men det sier noe viktig om legitimitet.

– Et tilsyn som oppleves uforutsigbart eller uforholdsmessig, risikerer å gjøre seriøse virksomheter mer defensive. Da flyttes fokus fra faktisk forbedringsarbeid til dokumentasjon, prosess og gardering. I verste fall blir resultatet mer rettsliggjøring og mindre åpenhet, nettopp det som svekker tilsynets mulighet til å få gjennomslag i praksis, sier Gangsø.

Flere av arbeidsgiverne peker også på behovet for klarere kommunikasjon og mer praksisnær dialog.

Undersøkelsen beskriver blant annet at kommunikasjonen kan oppleves upersonlig, at språket i rapporter og pålegg kan bli unødig byråkratisk. Arbeidsgiverne ønsker bedre forklaring på hvorfor de er valgt ut, samt klarere retningslinjer for hva som anses som tilstrekkelig.

I tillegg handler dette om treffsikkerhet og tillit i et større bilde: Når seriøse, organiserte virksomheter opplever hyppige tilsyn samtidig som useriøse aktører oppleves å slippe lettere unna, undergraver det opplevelsen av rettferdighet i systemet.

– Den typen misnøye er dårlig nytt for hele arbeidslivet, fordi det svekker fellesskapsforståelsen av at reglene håndheves likt og målrettet, fastslår Gangsø.

Derfor er dette viktig for arbeidsgiverorganisasjonene på tvers:

– Vi trenger et tilsyn som både er tydelig der det må være tydelig, og som samtidig bygger etterlevelse gjennom veiledning, bransjeforståelse, god kommunikasjon og mer hensiktsmessig bruk av sanksjoner. Det er sånn vi får mer arbeidsmiljøforbedring i praksis, ikke bare flere saker, oppsummerer Gangsø.

Se opptak fra lanseringen av rapporten her.