Kommunal sikkerhet og beredskap i en kritisk tid

Artikkelen er utarbeidet av Olesja Lukasevica, praksisstudent, KS Vest.

Bakgrunn

Verden står i dag i et skille mellom transatlantiske forhold som utgjør vår primære sikkerhetsgaranti ved større trusler. Vi skiller mellom samfunnssikkerhet og statssikkerhet, hvor lokale og globale utfordringer går hånd i hånd. Totalberedskapsmeldingen var møtt med nasjonal enighet i viktigheten av opprustning og forsterking av lokal motstandsdyktighet på likt nivå med statlig beredskap, noe som understreker en tydelig økning i både lokale og nasjonale trygghetsinteresser.

Deltakere

Under årets Høstkonferanse i KS Vestland, som var en samarbeidskonferanse med Statsforvalterens «Kommunane møter staten», var tema diskutert og lagt frem av fylkesberedsskapssjefen Haavard Stensvand, direktør for Næringslivets Sikkerhetsråd Odin Johannessen, samt politimester Ane Kvaal og områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i KS Helge Eide. Deres innlegg omhandlet signifikansen av internasjonalt samarbeid tilknyttet samfunnssikkerhet, næringslivets rolle i totalberedskapsarbeidet, samt den overordnede trygghetssituasjonen i Vestland.

Samfunnssikkerhet, motstandsdyktighet og beredskap

Blant de sju overordnede prioriteringer finner vi mål som sikring av bosetting og levende lokalsamfunn, samlede ressurser, bevarelse av høy tillit mellom innbyggere og offentlig organ, samt hvordan næringslivet kan tilknyttes kommuner via infrastrukturvirksomheter og andre virksomheter med produksjon av viktige produkt. Dermed utgjorde virksomhetens størrelse ingen rolle, men det var heller vektlagt at det er næringslivet som bringer de ressurser som styrker og bygger totalberedskapet i lokalsamfunnet, og dermed var det ingen forsvar uten et fungere og sterkt lokalt næringsliv.

«Det er næringslivet som bringer maten til forsvaret» - Odin Johannessen, direktør for Næringslivets Sikkerhetsråd. Foto: Olesja Lukasevica/KS.

Avslutningsvis understrekes det at næringslivsaktører og myndighetsaktører vil gå i lag dersom vi, lokalt og nasjonalt, opplever en sikkerhetstrussel, noe som påpeker videre at effekten på nasjonale og lokale handlinger vil effektiviseres dersom det er tilknytning mellom stat og næringsliv. Samlet sett understreker dette den økende viktigheten av et tett og kontinuerlig samarbeid på tvers av aktører.

Politimester Ane Kvaal introduserte videre lokale trusselvurderinger og politiets nåværende prioriteringer omhandlende hybride trusler og sammensatt virkemiddelbruk, organisert kriminalitet og barn og ungdomskriminalitet. De gjennomførte trusselvurderingene påpeker diverse utviklingstrekk som understreker en økning i globalisering og internasjonalisering av kriminalitet, og en overordnet utvikling av kriminell aktivitet i et globalt marked.

Truslene fra statlige aktører mot Norge er mer uforutsigbare, mer omfattende og mer krevende enn på mange tiår. Politimester Ane Kvaal

Politiets prioriteringer presenterer dermed nasjonale og lokale sikkerhetstrusler som støtter de nevnte utviklingstrekk. Det påpekes blant annet utvikling av sofistikerte smuglingsmetoder, økning i kompleks organisering av kriminalitet som rekrutterer mindreårige, samt en økning i voldssaker, konflikter og spontane oppstandelser av vold og kriminalitet på offentlige steder, med et eksempel av kjøpesenter.

KI, deepfakes og digitalisering og teknologisk kriminalitetsdriv nevnes som de resterende truslene som utgjør en samfunnsrisiko med bakgrunn i lett forfalskning av data og informasjon og design av våpen.

Hva trenger kommunene?

Områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i KS, Helge Eide. Foto: Olesja Lukasevica/KS.

Det vil dermed stilles spørsmål ved hva er det kommuner egentlig trenger for å forsterke sin motstandsdyktighet? Områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i KS, Helge Eide, presenterer og understreker at kommunene trenger først og fremst finansiering som åpner kommunale handlingsrom. Deretter nevnes bedre og hyppigere øvelser med relevante aktører, felles situasjonsforståelse blant befolkningen og de aktuelle aktørene, utvikling av kunnskap og verktøy til håndtering av kriser. Avslutningsvis er det tydeliggjort at for at dette skal lykkes må det iverksettes samarbeid på tvers av de kommunale grensene for å oppnå en sterkere beredskap.