KS sender hvert år ut debattheftet. Hensikten er å legge til rette for politiske diskusjoner lokalt og samtidig få viktige innspill til KS posisjoner og politikk. I debatthefte for 2026, «Tid for taktskifte», ble kommunene og fylkeskommunene invitert til å diskutere hvordan de kan øke endringstakten for bærekraftig velferd, ta i bruk arbeidskraftressursene bedre og styrke beredskapsevnen.

314 av landets 357 kommuner svarte på spørsmålene, en svarprosent på 88 prosent. Alle fylkeskommunene svarte. 96 prosent av svarene var politisk behandlet.  

Må prioritere tydeligere

Et gjennomgående budskap er at kommuner og fylkeskommuner må prioritere tydeligere for å sikre bærekraftige velferdstjenester. Ressursene må i større grad konsentreres om lovpålagte oppgaver, samtidig som det må bli tydeligere hva som er et forsvarlig og «godt nok» nivå på tjenestene.

Forebygging og tidlig innsats trekkes samtidig fram som et viktig grep, særlig innen helse og oppvekst. Kommunene peker også på behovet for en tydeligere dialog med innbyggerne om hva kommunen har kapasitet til å levere. Digitalisering, kunstig intelligens og velferdsteknologi blir sett på som sentrale virkemidler for å frigjøre arbeidskraft og effektivisere tjenestene.

Arbeidskraften vi har må brukes bedre

Kommunene er tydelige på at arbeidskraftutfordringen ikke kan løses gjennom rekruttering alene. Flere må inkluderes i arbeidslivet, flere må jobbe heltid og ansatte må få mulighet til å stå lenger i jobb. Dessuten blir det viktig å redusere sykefraværet.  

Det er også bred oppslutning om å organisere arbeidet smartere. Oppgavedeling, tydeligere roller og bedre bruk av kompetansen skal bidra til at medarbeiderne kan bruke mer tid på oppgavene der kompetansen deres trengs mest. God ledelse og tilstrekkelig handlingsrom for ledere framheves som viktig for å lykkes med omstillingen.

Kommuner svarer at de ønsker et tettere samarbeid med blant andre NAV, utdanningsinstitusjoner, næringslivet og frivilligheten.

Beredskap må bli en del av den ordinære driften

Kommuner og fylkeskommuner ser behovet for å styrke beredskapen bredt. Det innebærer å oppdatere risiko- og sårbarhetsanalyser, lage operative planer og arrangere regelmessige øvelser. Beredskap må være integrert i ordinær drift og planlegging.  

Kommunene og fylkeskommunene er særlig opptatt av å sikre at kritiske tjenester kan opprettholdes over tid. Det gjelder blant annet strøm, elektronisk kommunikasjon, vannforsyning, transport og forsyninger av mat og medisiner. Digital sikkerhet og alternative kommunikasjonsløsninger trekkes også fram.  

Samarbeid er et gjennomgående tema også på beredskapsområdet. Kommunene peker på betydningen av samhandling med blant andre nabokommuner, nødetater, næringsliv og frivillighet. Flere ønsker dessuten tydeligere rolle- og ansvarsdeling mellom kommuner, fylkeskommuner, statsforvaltere og staten.