Publisert: 26.06.2026

I årene framover blir det færre barn og unge. Samtidig blir det færre i yrkesaktiv alder og strammere offentlige budsjetter. Når det blir færre barn og unge, må kommuner og fylkeskommuner tilpasse tjenestene. Staten forutsetter det i sin finansiering av kommunesektoren. Det påvirker barnehager, skoler og annet.   

Endringer i skolestruktur skaper som regel motstand og konflikt - både i kommunestyret og i lokalsamfunnet. Det vil oppstå organisert motstand i form av aksjonsgrupper, FAU, bygdelag og annet. Disse vil skape mediesaker og enkelthistorier som igjen skaper politisk press.

Både administrasjonen og folkevalgte har et ansvar for tydelig, faktabasert, ærlig og imøtekommende kommunikasjon og involvering av foreldre og barn. Kommunikasjonsmedarbeidere har et ansvar for å støtte og gi råd.

For å lykkes med kommunikasjon i tøffere tider, må kommuner og fylkeskommuner forklare hva som skjer på en måte folk forstår. Vi må være åpne om det som er vanskelig og involvere dem det gjelder. Men forståelse er bare første steg. Målet er aksept og tillit til nødvendige beslutninger. Det krever at vi tør å beskrive realitetene slik de er, med tydelig og faktabasert informasjon.  

Her får du konkrete råd til hvordan du kan nå fram til, og bygge forståelse og aksept hos barn, unge og foreldre. 

Råd om kommunikasjon

Start med det som er viktig for foreldre og barn 

Ikke start med økonomi eller struktur. Start med hverdagen. Slik tar du ut utgangspunkt i målgruppen, ikke kommunen som avsender. Ta utgangspunkt i spørsmål foreldre og barn har: Hva skjer med skoletilbudet mitt, blir det færre fritidstilbud? 

Spørsmålet vi alltid må kunne svare på er “Hva betyr dette for meg eller barnet mitt?”. Innbyggerne våre tåler endringer bedre når de forstår hvordan endringene påvirker dem. 

Vær ærlig – også når det er vanskelig 

Ikke pakk inn budskapet eller pynt for mye. Ærlig kommunikasjon er mest tillitvekkende, også når budskapet kan oppfattes negativt. Kommuniser ærlig om hvorfor endringene er nødvendige, og om at de har både negative og positive sider.  

Forklar hvorfor endring er nødvendig 

Når innbyggerne forstår hvorfor, øker aksepten for endringene. Sett beslutningene i sammenheng. Forklar demografi, økonomiske rammer og behov for kvalitet og bærekraft. Bruk enkle visualiseringer eller korte forklaringer. 

Snakk med, ikke bare til 

Vi må snakke med barn og unge om endringer som påvirker deres hverdag. Budskapene må være forståelige for dem og vi må bruke kanaler og arenaer de er til stede i. Barn og unge forventer å bli hørt direkte, ikke bare informert via foreldre. 

Vis hva som fortsatt er bra 

Selv om vi står i store endringer, kan vi balansere kommunikasjonen med det som er både viktig og bra. Å samle skoleressursene vil gi et større og bedre arbeidsmiljø for lærere og andre yrkesgrupper, og derfor et bedre undervisningstilbud. Det er målet med endringen.

Inviter til dialog 

Det er forskjell på å involvere og å informere. Hvis foreldre, barn og unge blir reelt involvert tidlig, vil det gi større eierskap til endringene før de trer i kraft. Vær tydelig på hva de kan påvirke og hva de ikke kan påvirke. Gi tilbakemelding på innspillene dere får. 

Bruk riktige kanaler  

Det er målgruppen som avgjør hvor og hvordan du bør kommunisere. 

Foreldre: 

  • nettsider, e-poster, foreldremøter, dialogmøter 
  • tydelig og strukturert informasjon 
  • mulighet for fordypning 

Barn og unge: 

  • kortformat (f.eks. video) i kanaler de er til stede i 
  • visualisering, simulering og interaktiv grafikk (som i digitale spill)  
  • informasjon i Q&A-format (spørsmål-svar)  

Bruk arenaer som finnes 

Det er mange arenaer hvor barn, unge og foreldre er til stede. Foreldre er gjerne også der ungene deres er. Disse må brukes til kommunikasjon og involvering.

Eksempler på arenaer: Helsestasjon, barnehage, foreldremøter, digitale flater skole-hjem, skolen, FAU, SU, læringsplattformer, elevråd, fritidsaktiviteter, elevorganisasjonen osv. Ungdomsrådet er selvsagt også en viktig arena for dialog og involvering.

Eksempler

Eksempler fra fylkeskommuner og kommuner som har kommunisert med foreldre og barn er lærerikt for andre. Ikke alle er klassiske “suksesshistorier”, fordi endringer og omstilling gjerne er konfliktfylte prosesser, men de er likefullt nyttige eksempler til etterfølgelse. 

Vefsn kommune – systematisk involvering av ungdom 

Vefsn kommune ble “Årets ungdomskommune” i 2021. De bygde opp en tydelig modell for samarbeid mellom ungdomsråd og kommunen, med faste arenaer og møteplasser.
Les mer om hva Vefsn har gjort her

Kristiansand kommune – Ungdommens bystyre 

Kristiansand kommune ble “Årets ungdomskommune” i 2025. De kobler ungdom direkte på politiske prosesser og sørger for at ungdom påvirker faktiske beslutninger (og ikke bare uttaler seg). 
Les mer om hva Kristiansand har gjort her

Tromsø kommune – “European Youth Capital 2026” 

Tromsø kommune vant prisen “European Youth Capital 2026”. Kommunen viser et høyt ambisjonsnivå for ungdom.
Les mer om Tromsø som europeisk ungdomshovedstad her