Forbereder vi oss på feil krig?

På Kommunalpolitisk toppmøte er samfunnssikkerhet og beredskap viet stor oppmerksomhet. Kommunesektoren er samlet sett Norges største beredskapsorganisasjon. Kommuner og fylkeskommuner er i gang med å inkludere krig som scenario i sin beredskapsplanlegging og tar oppgaven på stort alvor.

Ine Eriksen Søreide, leder av utenriks- og forsvarskomiteen, understreket at skillet mellom sivilt og militært er visket ut. Et moderne angrep skjer ikke bare ved grensen, men i hele samfunnet samtidig.

– Det endrede trusselbildet gjør at kommuner i hele landet, ikke bare i nord, er utsatt for spionasje, cyberangrep og andre hybride trusler. Dette er en kamp som foregår hver eneste dag, sa Søreide.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen fulgte opp med en klar forventning: Kommunene må evne å levere normale tjenester til innbyggerne, selv når samfunnet er under press.

– Vi må være forberedt på at kritiske funksjoner som vann, avløp og helse kan bli mål for cyberkriminalitet. Alle kommuner og fylkeskommuner bør derfor gjennomføre en cybersjekk for å kartlegge egen sårbarhet, sa statsråden.

Mental beredskap

I Arktis har trusselen allerede blitt en del av hverdagen. Avaaraq Olsen, borgermester i Nuuk på Grønland, ga et sterkt vitnesbyrd om frykten som spredte seg i befolkningen da Donald Trump sa han «trenger» Grønland for å demme opp mot russisk og kinesisk militær aktivitet i de arktiske områdene.

– Folk ble skremt, og følelsen av maktesløshet var til å ta og føle på. Jeg har brukt mye tid på å forstå hva innbyggerne har behov for i en slik situasjon, fortalte Olsen.

Hun fremhevet mental helse som en kritisk, men ofte oversett, del av beredskapen. Kommunen har satset på verktøy for å snakke med barn og unge om frykt, og arrangert sosiale møteplasser for å bygge fellesskap.

– Vi må møte folk ansikt til ansikt og lytte. Det handler om lokal tilstedeværelse og å bygge den tilliten som er vårt sterkeste våpen mot frykt, sa Olsen.

Avaaraq Olsen, borgermester i Nuuk i samtale med programleder Håkon Haugsbø. Foto: KS

Sivilsamfunnet er avgjørende

Ingrid Gjerde, sjef for Forsvarsstaben, var tydelig på at Forsvaret er helt avhengig av et robust og velfungerende sivilsamfunn for å kunne løse sitt oppdrag.

– Vi er avhengige av at folk bor og jobber over hele landet, at de følger med og rapporterer. Fremtidens krig er sammensatt. Den mest eksistensielle trusselen er ikke nødvendigvis militær, men kan like gjerne være knapphet på ressurser eller at tilliten i samfunnet bryter sammen, sa Gjerde.

Hun understreket at kommuner og Forsvaret må ha en felles situasjonsforståelse basert på trusselvurderingene fra PST og E-tjenesten. Her er beredskapsrådene en sentral arena for samarbeid.

– Det viktigste vi må jobbe sammen om, er å styrke vår egen forsvarsvilje. Vi må snakke om hva som er verdt å forsvare. Det er kulturen vår, friheten vår og det unike ved hvert enkelt lokalsamfunn, sa Gjerde.

Ingrid Gjerde, sjef for Forsvarsstaben. Foto: KS

Svalbard

I Longyearbyen har de erfart at selv Svalbardhallens åpningstider er blitt brukt i russisk propaganda. Denne filmen belyser hvordan kommuner og fylkeskommuner må tilpasse beredskapsplanene til et mer sammensatt trusselbilde.