Trenger lokalt handlingsrom for å gi gode oppvekstvilkår

– Hvis vi skal lykkes med omstillingen i kommunesektoren, trenger vi både økte rammebevilgninger og mer lokalt handlingsrom for å bruke ressursene våre best mulig, sier Gunn Marit Helgesen. Fra politisk ledelse i KS møtte også Jenny Følling, Odd Stangeland og Ole Ueland i årets konsultasjonsmøtet med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Regjeringens arbeid med en ryddesjau og utredningen fra kommunekommisjonen er derfor veldig viktig, og må følges opp også i Kunnskapsdepartementet. Det viktigste tiltaket for å styrke barnehage, grunnskole og laget rundt er å styrke kommunenes rammebevilgninger, ikke flere nye, detaljstyrende tilskuddsordninger.

Vi peker særlig på følgende tiltak:

• Lærernormen bør være mer fleksibel og gjelde på kommunenivå, slik at vi kan sette inn flere lærere der vi trenger dem mest, for eksempel i klasser med mye uro, eller i områder med sosiale utfordringer.
• Vi ønsker færre øremerkede tilskudd, ikke flere. Primært ønsker vi økte rammebevilgninger, sekundært at nye tilskudd legges i en større pott av programfinansiering for forebyggende tiltak for barn og unge.
• Vi må bygge tillit og samarbeid for å løse utfordringene i oppvekstsektoren, ikke bidra til økt forventningspress og sterkere statlig detaljstyring.

Uløst sak om fullføringsreformen

Kommunesektoren støtter fullføringsreformen.  Men vi har en stor og viktig uløst sak, som gjelder varigheten av opplæringstilbudet til elever som ikke kan oppnå fagbrev eller studiekompetanse på grunn av varig nedsatt funksjonsevne. Disse elevene har i praksis fått rett til en evigvarende opplæring frem til helt urealistiske mål.

– Vi mener at disse elevene må anses å ha fullført opplæringen når deres individuelle kompetansemål er nådd, med en verdig avslutning i form av vitnemål. Disse elevene skal selvsagt fortsatt få et godt opplæringsløp, i tråd med sine individuelle opplæringsmål, sier Gunn Marit Helgesen. 

Besøk hos helsesykepleier bør unntas fraværsføring

Det har vært bred politisk enighet om å videreføre en fraværsgrense, som har bidratt til betydelig redusert fravær på videregående skole. KS er fornøyd med at fastlegene nå avlastes for mye unødvendig attestering som de hadde tidligere, ved at elevene kan levere egenmelding opp til 10 prosent fravær.

Det er imidlertid en utfordring at besøk hos helsesykepleier på skolen ikke unntas fra fraværsføring, mens besøk hos rådgiver på skolen gir unntak. Vi kan ikke se noen god begrunnelse for å forskjellsbehandle en avtale hos helsesykepleier med en avtale hos rådgiver ved skolen. Begge deler kan være viktige også for å få gjennomført opplæring.
– Denne regelen har svært uheldige konsekvenser som departementet bør rette opp gjennom nødvendige justeringer i regelverket, sier Helgesen.

Trenger en grunnmur av kommunale oppveksttjenester

KS har vært pådriver og er samarbeiderpartner for målrettet samfunnsoppdrag for å inkludere barn og unge. Vi er fornøyde med at dette er i gang. Nå må det fylles med konkrete tiltak som merkes i hverdagen, både barn og unge selv og for fagfolk.

– Vi ønsker blant annet at partnerskap mot mobbing nå erstattes av en bredere innsats for inkludering gjennom det nye partnerskapet, sier Gunn Marit Helgesen. - Både for å inkludere barn og unge generelt, og de som begår kriminalitet spesielt, trenger vi først og fremst en sterk grunnmur av kommunale oppveksttjenester, ikke nye ad- hoc tiltak og statlig detaljstyring av kommunenes innsats.

Både i stat og kommune har vi et potensial for å få hele oppvekstlaget til å jobbe tettere og bedre sammen. Det er også behov for å tenke nytt om regulering, finansiering og organisering av laget rundt barn og unge. -Dette følger vi opp gjennom utredning av en enklere og bedre lov for oppveksttjenester, og utvikling av nye tiltak for en bedre overgang mellom ungdom og ung voksen.

Glad for støttetjeneste for informasjonssikkerhet

Barn og unges digitale hverdag, og digitalisering i skolen, diskuteres bredt. Verktøy som skal åpne døra til verden og framtida oppleves ikke alltid som trygge nok - eller godt nok tilpasset opplæringen og barn som målgruppe. Her mener KS at regjeringens og KS’ felles strategi for digital kompetanse og infrastruktur fortsatt er et viktig kompass – både nasjonalt og lokalt.

KS løftet spesielt to tema i konsultasjonsmøtet:

1. behovet for langsiktig arbeid med tryggere og inkluderende digitale læringsmiljø, og
2. behovet for digital kompetanse og for å vise tillit til lærernes faglige vurderinger.

Godt personvern og informasjonssikkerhet er helt grunnleggende for tilliten til digitale løsninger. Spesielt når barn og ungdom skal bruke ulike digitale tjenester til læring må vi sørge for at disse er tryggere å bruke.

– Derfor er vi svært glade for at Utdanningsdirektoratet, SIKT og KS nå i fellesskap skal etablere en støttetjeneste for informasjonssikkerhet, personvern og universell utforming, sier Gunn Marit Helgesen. - Dette er, etter vår vurdering, et av de viktigste tiltakene i den nasjonale strategien. Nettopp fordi det kan gi konkrete, praksisnære råd og reell avlastning til kommunene.