Publisert: 01.12.2025

Dette, og blant annet fordelingsnøkkelen for driftstilskudd til musikk- og scenekunstinstitusjoner og reduksjon av antall tilskuddsordninger for kulturbygg, ble tatt opp i konsultasjonsmøtet med regjeringen av Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, Odd Stangeland, første nestleder i styret og Aud Hove, andre nestleder styret.

Eventuelle framtidige kutt til allmenne kulturformål må ikke styres spesielt mot lokale og regionale kulturtiltak slik regjeringen har foreslått.

Regionale kulturfond ble innført i 2025, etter at KS, fylkeskommunene og kulturfeltet hadde jobbet i mange år for å få på plass ordningen, som både bidrar til å styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle, og anerkjenner viktigheten av kommunesektorens tette kjennskap til lokale og regionale behov. Når fondet nå tilnærmet halveres året etter at det ble innført, har staten ennå ikke ferdigstilt malen for rapportering. Fylkeskommunene har også innen en stram tidsramme gitt fra staten lagt inn mye ressurser i å klargjøre en søkbar ordning for kulturfeltet.

– Kombinasjonen av trange rammer for kommunene og kutt i regionale kulturfond kombinert med en rekke mindre og detaljstyrende statlige tilskudd, kan tyde på at regjeringen helst vil ha full kontroll over bevilgningene til allmenne kulturformål over statsbudsjettet, sier Gunn Marit Helgesen. - Dette harmonerer dårlig med regjeringens intensjon om å gjennomføre et nytt kulturløft som skal komme hele landet til gode, og særlig satse på den lokale og regionale kulturen. Det harmonerer også dårlig med regjeringens intensjon om å rydde i statlig detaljstyring, og ikke minst med kulturdepartementets fokus på tiltak for et styrket demokrati.

Ber regjeringen om dialog om scenekunstfeltet

Regjeringen har i sin budsjettproposisjon for 2026 foreslått å øke tilskuddene til en rekke navngitte aktører på musikk og scenekunstfeltet. Flere av disse institusjonene omfattes av fordelingsnøkler som binder kommuner og fylkeskommuners bidrag.

KS ber regjeringen gå i dialog med kommunesektoren for å finne bedre metoder for likeverdige avtaler i stedet for enveis bindende ordninger.
– For ulike typer kulturinstitusjoner er driftsfinansieringen delt mellom kommuner, fylkeskommuner og stat. For enkelte av disse, eksisterer det låste finansieringsnøkler hvor statens bevilgningsnivå binder nivået i kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen har i sin budsjettproposisjon for 2026 foreslått å øke tilskuddene til en rekke navngitte aktører på musikk og scenekunstfeltet. Flere av disse institusjonene omfattes av fordelingsnøklene, og økningen vil dermed også binde kommuner og fylkeskommuner.

Reduksjon av antall tilskuddsordninger for kulturbygg

KS ber departementet om å redusere antall tilskuddsordninger, og foreslår spesifikt å slå sammen ordninger innen investering i kulturarenaer for å gi økt lokalt handlingsrom i desentralisert ordning for kulturbygg.

I forbindelse med forskriftsfesting av oppgaver til kommuner og fylkeskommuner skal også den desentraliserte ordningen for kulturbygg forskriftsfestes. I sammenheng med dette ligger det en mulighet for å vurdere virkemiddelapparatet for investeringer. En gjennomgang av tilskuddsordninger for investeringer knyttet til kulturarenaer vil også passe fint inn i regjeringens ryddeprosess knyttet til statlig styring av kommunesektoren.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten

KS ber regjeringen forenkle og tilpasse regelverket til kommunal sektor, og samordne ARP/lønnskartlegging med KUDs implementering av EUs likelønnsdirektiv (EU) 2023/970. Vi ønsker én forenklet, styringsrelevant modell som gir reell effekt: tydelige indikatorer, samordnede krav og oppfølging koblet til konkrete forbedringstiltak.

– I den samordnede modellen bør det også ses hen til tariffavtalene som metodisk ryggrad, fordi de bygger på kjønnsnøytrale, objektive kriterier og kan gjøre lønnskartleggingen enklere og mer treffsikker. Det er avgjørende at nye direktivkrav ikke legges oppå eksisterende byrder, men brukes til å forenkle og samle – til beste for likestillingen og innbyggerne.