I konsultasjonsmøtet med Finansdepartementet fremhevet styreleder Gunn Marit Helgesen utfordringene kommunesektoren står overfor i årene som kommer.

– Det pågår store omstillinger i kommunesektoren. Det er godt kjent at de fleste kommunene opplever nedgang i antall barn og unge samtidig som antall eldre over 85 år øker. Kommuner og fylkeskommuner må raskt tilpasse tjenestetilbudet etter hvor mange barn, unge og eldre det er.  Dette er svært krevende både lokalpolitisk og økonomisk, sa Gunn Marit Helgesen i møtet med statssekretær Astrid Huitfeldt.

Mangel på arbeidskraft og stramme budsjetter

Mangelen på arbeidskraft blir dessuten en stadig større utfordring. Med færre yrkesaktive bak hver pensjonist øker presset på velferdstjenestene, og både kommuner og fylkeskommuner må omstille seg for å kunne levere gode tjenester til innbyggerne.

Nesten 60 prosent av kommunene som har svart på KS’ budsjettundersøkelse melder om at det er krevende eller svært krevende å skaffe arbeidskraft med riktig kompetanse.  Det er derfor helt avgjørende å øke det lokale handlingsrommet også på andre måter.

Styringstrykk og behov for endring

KS tok også opp utfordringer knyttet til det statlige styringstrykket. KS venter spent på Kommunekommisjonens rapporter. I arbeidet med å forberede statsbudsjettet for 2027 forventer KS at hele regjeringen arbeider aktivt med å følge opp kommunekommisjonsarbeidet.

– Det er avgjørende å få økt det lokale handlingsrommet for å gjennomføre endring og omstilling. Det er viktig at både finansministeren og kommunalministeren er tydelige på behovet for en «ryddesjau» i den statlige styringen av sektoren, påpeker Helgesen.

KS forventer at det i forberedelsen av regjeringens budsjett for 2027 tas reelt hensyn til de ressursmessige utfordringene kommunesektoren står i. De frie inntektene må økes og sektordepartementene må ikke legge oppgaver eller forventinger på kommunene som ikke er ressursmessig mulig å gjennomføre. 

Samfunnssikkerhet og beredskap

I møtet tok KS også opp våre forventninger knyttet til kommunesektorens rolle innen samfunnssikkerhet og beredskap.

NATO har besluttet at totalt 5 prosent av BNP skal gå til forsvarsrelaterte formål. Av de 5 prosentene skal 1,5 prosent gå til sivil sektor som støtter forsvarsevnen. Kommuner og fylkeskommuner vil være en viktig bidragsyter for å nå dette nye forsvarsmålet når det skal tre i kraft.

Beredskapen blir sterkere når kommunesektoren er godt involvert

KS tror at den nasjonale beredskapen blir sterkere når kommunesektoren er godt involvert. For å bruke samfunnets ressurser best mulig må kommunene og fylkeskommunene være med i planleggingen. Kommunesektoren ønsker å ta ansvar, men trenger forutsigbarhet og finansiering.

– Vi står klare til å gjøre vår del for å styrke Norges beredskap og motstandskraft, men det forutsetter reell involvering, tydelige prioriteringer og økonomisk forutsigbarhet fra statens side, sier Gunn Marit Helgesen.