KS etterlyser et forskningsløft for kommunesektoren

– Vi etterlyser en langt mer offensiv politikk for forskning og innovasjon som kan styrke omstillingskapasiteten i kommuner og fylkeskommuner, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i møtet med forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.  

Tydeliggjøre kommuner og fylkeskommuners plass i forskningssystemet 

Blant temaene som ble diskutert i konsultasjonsmøtet, var behovet for å tydeliggjøre kommunenes og fylkeskommunenes plass i forskningssystemet. Dette bør være en del av oppfølgingen av systemmeldingen.  

I meldingen anerkjenner regjeringen politikere og ansatte i kommuner som viktige deltakere i forskningssystemet. Dette forplikter til aktiv oppfølging. Når kommuner og fylkeskommuner ikke har en tydelig rolle, blir avstanden fra forskning til praksis for stor. 

Dette er de øvrige sakene KS tok opp i møtet: 

Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF) 

KSF må sikres tilstrekkelig og langsiktig finansiering. Særlig viktig er det å styrke finansieringen av de lokale kommuneklyngene i KSF, der det operative arbeidet skjer. Sammenlignet med de store forskningsbudsjettene er det lite midler som skal til, men finansiering av kommuneklynge kan gi store gevinster for forskning og spredning av kunnskap i kommunene. Staten har kun bevilget drøyt 10 millioner kroner til etableringen, noe som ikke er nok for å utvikle det lokale, operative nivået.  

For KS er det en suksessfaktor at alle kommuner skal kunne delta i KSF, og at samarbeidet bidrar til utjevning av forskjeller mellom kommunene. Det er stor interesse for å delta i KSF, og nærmere 100 kommuner er nå med. Dette styrker kommunenes mulighet til å være likeverdige part i utvikling av forskning og i utvikling av nye løsninger med utgangspunkt i kommunenes behov.  

Satse på forskning og innovasjon i kommuner og fylkeskommuner 

KS etterlyser kraftfulle, tverrdepartementale satsinger for forskning og innovasjon i kommuner og fylkeskommuner.  Regjeringens forslag til statsbudsjett gir for lite ressurser til nødvendig innovasjons- og omstillingsarbeid. KS foreslår programfinansiering med porteføljer for de målrettede samfunnsoppdrag, med flerårig og langsiktig finansiering. 

Viljen til forskning og innovasjon i kommunene er stor, men finansieringen er mangelfull. For å illustrere: KS har samarbeidet med Forskningsrådet om en utlysning om satsing på «innovasjon og forskning for å styrke bærekraftige kommunale helse- og omsorgstjenester». Av 92 søknader i 2025 med et samlet behov på 1,4 milliarder kroner, er det bare midler til å støtte 8 prosjekter. Det betyr at over 90 % av søknadene får avslag fordi det kun er 120 millioner kroner til fordeling. 

Regional samfunns- og næringsutvikling må styrkes 

KS mener det er avgjørende at kommuner og fylkeskommuner har eierskap til virkemidler og inkluderes på arenaer hvor forsknings- og virkemiddelpolitikk utvikles. Regionale virkemidler kuttes, noe som svekker rollen fylkeskommunene har med å fremme lokalt og regionalt samfunns- og næringsliv. 

KS er kritiske til regjeringens forslag om å kutte 60,2 millioner kroner til FORREGION. Det er 40 år med dokumentert mobilisering av næringslivet til FoU regjeringen nå avvikler – og det i en tid hvor behovet for næringsrettet forskning er større enn noensinne. 

Sikre norsk deltakelse i fremtidige EU-programmer 

EU-kommisjonens forslag til nytt langtidsbudsjett (2028–2034) innebærer endringer i EU-programmene. Dette kan påvirke Norges adgang til store innovasjons- og forskningsvirkemidler fra EU. KD må bruke sin rolle i oppfølgingen av Horisont Europa og Erasmus+, til å sikre at kommunesektoren får tilgang til EU-finansiering også fremover. Uten kommunene mister vi muligheten til å avdekke reelle samfunnskritiske behov, og å teste og implementere løsninger der de faktisk skal virke.  

KD må ta sin del av ansvaret for at Norge har en tydelig strategi som sikrer norske aktørers deltakelse. Det vil kreve et godt oppfølgingsapparat som gjør det mulig for alle sektorer å delta, og prioriterer virkemidler som gir effekt for norske aktører. 

Bedre systemer for godkjenning og komplettering av utenlandsk utdanning 

Mangel på arbeidskraft er en stor utfordring. Dagens system for godkjenning av utenlandsk utdanning er fragmentert, uoversiktlig og tidkrevende, noe som fører til tap av viktig arbeidskraft.  

Kommunene etterlyser et mer samordnet og effektivt system for godkjenning. Det er også behov for flere tilbud om kompletterende utdanninger tilpasset kommunenes behov for arbeidskraft. Dette må være tilgjengelig i alle landsdeler, og for flere yrkesgrupper enn for sykepleiere og lærere som finnes i dag. 

Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet 

KS støtter mange av forslagene i NoU 1:2025 (Felles ansvar, felles gevinst – Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet), blant annet at kompetanseutvikling skal ta utgangspunkt i arbeidslivets behov og i størst mulig grad skje på arbeidsplassen. I tillegg til kompetanseutvikling av de som er i jobb, understreket KS behovet for en langsiktig, koordinert strategi for nasjonal kompetansepolitikk, inkludering og kvalifisering av dem som står utenfor arbeidslivet. Det er også behov for fleksible og desentraliserte utdanningstilbud. 

Kvalitets- og kapasitetsøkning i praksis for helse- og sosialfagstudenter  

Regjeringen og KS har hatt en avtale siden 2022 om kvalitets- og kapasitetsøkning i praksis for helse- og sosialfagstudenter. Nå som avtalen går ut, er det enighet om at avtalen bør evalueres på våren 2026.