Helsereform og samhandling

Helsereformutvalget arbeider nå med modeller for fremtidig organisering og finansiering av helse- og omsorgstjenestene.

- En helsereform gir muligheter til å utvikle bedre og mer bærekraftige løsninger for organisering av helse- og omsorgstjenestene. Samtidig innebærer en reform risiko for å svekke eller forkaste velfungerende deler av dagens ordning. Endringer må skje med basis i hva som fungerer, og trygge overganger og god samhandling må ligge til grunn, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

KS etterlyste i møtet samtidig tydelighet fra statsråden om hvilke elementer som vil være styrende for reformen.

Helsefellesskapene må styrkes og videreutvikles

KS fremhevet i møtet at helsefellesskapene er avgjørende for god lokal samhandling mellom kommuner og helseforetak, men det er potensial til å forsterke dette samarbeidet. Der samhandlings- og rekrutteringsmidlene brukes i felles prosjekter, ser man ifølge KS en klar styrking av samarbeidet.

- Helsefellesskapene er unike ved at de samler alle kommuner, hele spesialisthelsetjenesten og brukerne, og dermed utgjør en viktig arena for utvikling av pasientforløp og lokalt tilpassede løsninger. Vi ser behov for å ytterligere styrke dette samarbeidet, sier Helgesen.

 Yngreomsorg er en voksende utfordring

Tjenester til brukere under 67 år vokser raskt. Tall KS la fram viser at av 140 millioner timer i hjemmetjenesten går 99 millioner til personer under 67 år.

Årsakene er flere, men bestemte krav til organisering av hvor tjenestene kan gis og i hvilken form er en sterk driver til økningen. Andre årsaker er endringer i sykehusenes behandling og kapasitet og en langvarig trend hvor stadig flere oppgaver som tidligere ble løst i sykehus nå løses i kommunene. Dette gjelder særlig psykisk helse. 

- Dagens rettighetslovgivning påvirker organiseringen av tjenestene ved at den begrenser kommunens mulighet til å prioritere tjenester ut fra lokale forhold. Diskusjonene går på hvordan vi skal klare å løse oppgavene fremover. Den arbeidskraften vi har tilgjengelig går ikke opp med de rettigheter, krav til dokumentasjon og det regelverket vi har nå. Innretter vi tjenestene mye rundt 1/1 eller flere tjenesteytere til en person så vil det påvirke hvor mange andre som kan få tjenester, sier Helgesen.

Inkorporering av CRPD i menneskerettsloven ble også diskutert, hvor KS understreket betydelige økonomiske og administrative konsekvenser som må utredes grundigere.

Plansamarbeidet: kommunene trenger forutsigbarhet og fleksible ordninger

KS løftet behovet for en tettere dialog med staten om fremskrivninger og investeringstilskudd til heldøgns tjenester. Særlig ble det understreket at:

• Investeringstilskuddsordningen må være forutsigbar og fleksibel
• Trygghetsboliger bør inkluderes i ordningen
• Kommunene trenger en «boligtrapp» – ikke kun en tradisjonell omsorgstrapp

- Dagens fremskrivninger overvurderer behovet for sykehjemsplasser. Vi mener flere behov kan dekkes gjennom nye og mer varierte bolig- og tjenestekonsepter, sier Helgesen.

Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF): Ønsker forutsigbar støtte

KS fremhevet betydningen av HODs bidrag til etableringen av Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF). For å styrke kommunale helse- og omsorgstjenester gjennom kunnskapsbasert utvikling, bør denne satsingen videreføres og styrkes i kommende statsbudsjett.