Ber om langsiktighet på tiltak mot ungdomskriminalitet i kommunene

Barnevernreform, status og behov for nye tiltak, samfunnsoppdraget «Ingen barn og unge utenfor" og programfinansiering ble også diskutert på konsultasjonsmøtet med barne- og famlieminister Lene Vågslid. Fra KS møtte politisk ledelse ved Gunn Marit Helgesen, styreleder, Odd Stangeland, nestleder, Aud Hove, andre nestleder og Erik Lae Solberg, byrådsleder i Oslo. Hovedbudskapet fra KS er at kommunenes rammebevilgninger må styrkes, slik at kommunene har mulighet for å utvikle og ikke må kutte i viktige forebyggende tiltak for barn og unge.

– Vi trenger ikke flere øremerkede tilskudd til spesifikke formål, men bedre rammefinansiering og eventuelt midler over programfinansieringen av forebyggende tiltak mot ungdomskriminalitet. Statlige barnevernstjenester må styrkes, både i institusjon og familiestøttene tjenester som har god effekt, ifølge Folkehelseinstituttet, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen. Det er mangel på begge deler. Vi må sikre gode rammer for informasjonsutveksling og samarbeid, slik regjeringen nå følger opp gjennom utredninger. Vi støtter et tettere og bedre samarbeid i akutte situasjoner, slik Storberget- utvalget har foreslått (såkalt rød- knapp samarbeid).

– Vi er enig i behovet for å koordinere også de kommunale tiltakene, men kommunene må ha frihet til å organisere hvem som skal koordinere innsatsen lokalt. Staten bør ikke bestemme at det skal være barnevernet i alle kommuner, slik Storberget- utvalget foreslår.

Trenger rammebevilgninger for å styrke arbeidet med barnevern

KS støtter og anerkjenner de fleste tiltak som regjeringen har skissert i kvalitetsløftet for barnevernet, blant annet utvikling mer fleksible institusjonsplasser som forhindrer flytting, bedre støtte til fosterfamilier og et mer fleksibelt krav til kompetanse i barnevernet.

– Kommunene er først og fremst avhengige av bedre rammebevilgninger for å styrke det forebyggende arbeidet og videreutvikle barnevernstjenesten i tråd med målene for barnevernreformen. En presset kommuneøkonomi rammer også oppveksttjenestene og det forebyggende arbeidet. Oslo kommune har også behov for mer midler til spesialiserte barneverntiltak.

Det er færre brudd på statens plikt til å bistå med spesialiserte barnevernstiltak i år enn tidligere, men fortsatt for høyt omfang som rammer unge og familier i svært vanskelige situasjoner. Dette øker også presset på kommunale tilbud. Vi må ha en grunnkapasitet som dekker behovet til de om lag 1.000 barn og unge som til enhver tid trenger et tilbud.

Høring av en forskrift om økonomiske ansvarsforhold mellom stat og kommune ble avsluttet i februar 2023. KS etterlyser igjen en fastsettelse av forskriften. Dette haster, og i påvente av dette har enkelte kommuner anlagt søksmål mot staten for å få dekket kostnadene.

– I en utredning er det også foreslått å innføre forhøyede egenandeler dersom kommunen ikke fremskaffer et egnet tilbud innen fastsatt frist for utskrivning av barn fra institusjon. Dette vil forsterke urimeligheten for kommunene, og bidrar ikke til gode løsninger. Dette forslaget bør ikke bare legges i en skuff, men legges helt dødt. 

KS mener fortsatt at det beste ville vært om staten også hadde plikt til å bistå med spesialiserte fosterhjem, foreldrestøttene tiltak eller tilbud i sentre for foreldre og barn.

KS har sammen med Virke og flere utredet at det er svært god effekt av investeringen med sentre for foreldre og barn, men at det er behov for et bedre tilbud flere steder i landet.

Må ha handlefrihet for å tilpasse tjenestene

KS har vært pådriver og er samarbeiderpartner for målrettet samfunnsoppdrag for å inkludere barn og unge. Vi er fornøyde med at dette er i gang. Nå må det fylles med konkrete tiltak som merkes i hverdagen, både for barn og unge selv og for fagfolk.

Som deltager i Partnerskapsgruppen, avventer vi spent på utkastet til mandatet for gruppens arbeid. Det viktigste tiltaket for å styrke inkluderingen av barn og unge er at kommunene får bedre økonomiske rammer, og mer handlefrihet til å organisere tjenestene på en måte som er tilpasset det ulike barn og lokalsamfunn har behov for.

Både i stat og kommune har vi et potensial for å få hele oppvekstlaget til å jobbe tettere og bedre sammen. Vi kan ikke løse alle utfordringer med flere fagfolk (som vi ikke har) og mer penger. Det er også behov for å tenke nytt om regulering, finansiering og organisering av laget rundt barn og unge.