Skolen kan bruke Pride i undervisningen - skal normalt ikke gi fritak

Skolemiljøet skal fremme helse, inkludering, trivsel og læring

Skolen har ansvar for å fremme et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Dette skal gjennomsyre arbeidet i skolen og følger av opplæringsloven §§ 12-2 og 12-3. Reglene bygger på skolens formålsparagraf. Dette skal være et kontinuerlig arbeid, som også innebærer å vise at mangfold blant elevene blir respektert. At skolen på forskjellige måter jobber for å fremme kunnskap og forståelse om blant elevene bidrar til å normalisere mangfold. Skolen er således ikke verdinøytral, og har holdningsskapende arbeid som en del av sitt mandat. Dette skal bidra til å gjøre det lettere for elever som i dag eller i fremtiden kommer til at de er skeive.

Skolen planlegger og gjennomfører aktiviteter og undervisning

Innholdet i skoledagen rammes inn av en rekke bestemmelser, som læreplanene, formålsparagrafen, skolemiljøreglene mv. Det faktiske opplegget bestemmes av pedagogene under ledelse av skoleledelsen. Det er disse som bestemmer om et tema skal dekkes i ordinær klasseromsundervisning, om det skal gjennomføres fellesaktiviteter mv. Elever og foreldre har rett til medvirkning etter egne regler i opplæringsloven. Skolens lovfestede plikter setter imidlertid en ytre ramme for medvirkningen. Lærere og skoleledere har videre et faglig mandat i kraft av sin utdanning til å planlegge og gjennomføre undervisningen. Skolen kan dermed ikke utøve medvirkning på en slik måte at skolens oppdrag ikke kan gjennomføres.

Uenighet er ikke en krenkelse av skolemiljøreglene, men diskriminering er det

Begrepet krenkelse brukes i opplæringsloven § 12-3, og gjelder negativ adferd rettet mot en person. Det er en åpenbar feiloppfatning at forbudet mot krenkelser gir rett til å ikke bli utsatt for alt en kan oppleve som krenkende. Regelen beskytter dermed ikke elever mot å bli eksponert for mangfold. Det betyr at elevene – og foreldrene – må tåle hverandres rett til å være seg selv, og at skolen tar en aktiv stilling for dette. Dette innebærer at det ikke er snakk om en krenkelse etter skolemiljøreglene at Pride inngår i undervisningen eller i markeringer i skolen.

Forarbeidene presiserer at det er en del av skolens mandat å lære elevene å respektere hverandres standpunkter og tenke kritisk om disse. Grensen går altså mellom dannelse på den ene siden og negativ adferd rettet mot andre på den andre siden. Handlinger som diskriminerer noen på grunnlag av for eksempel seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, vil være noe skolen skal jobbe mot, uavhengig av hvordan de utøves. Ivaretagelse av elever som ikke slutter seg til verdigrunnlaget, for eksempel på religiøst grunnlag, inngår også i skolens ansvar etter skolemiljøreglene. Skolens arbeid i disse spørsmålene er en viktig del av skolens dannelsesoppdrag.

Skolen har ikke lov til å gi fritak fra undervisning med mindre lovens vilkår er oppfylt

Elevene har rett og plikt til opplæring, og når denne retten og plikten oppfylles i offentlig skole, er adgangen til å få fritak fra undervisning begrenset. Elever i offentlig skole har plikt til å delta i opplæringen. Etter opplæringsloven § 14-6 har elever rett til fritak når enkelte vilkår er oppfylt. Hvis vilkårene ikke er oppfylt har ikke skolen lovlig adgang til å gi fritak.

Eleven må oppleve aktiviteter i opplæringen som utøvelse av en annen religion eller livssyn, eller oppleve den som krenkende eller støtende. Det er også et vilkår at eleven må ha rimelig grunn til å ha denne opplevelsen. Det kan ikke kreves fritak fra kompetansemålene i fag. Det vil derfor kun være aktiviteter som ikke er knyttet til læring dette gjelder.

Vilkåret om rimelig grunn angir en terskel. Forarbeidene beskriver dette som en sikkerhetsventil som kommer i tillegg til regelen om at undervisningen ikke skal forkynne religion eller livssyn. Forutsatt at aktiviteter ikke innebærer en plikt til å innta et standpunkt, bære et symbol eller lignende, er det vårt syn at aktiviteter som inngår i skolens arbeid med skolemiljø etter § 12-2 og som innebærer en tilslutning til likeverd og respekt for mangfold, ikke er noe det er mulig å ha rimelig grunn til å oppfatte som krenkende eller støtende. Eksponering for dette verdisynet fremstår heller som en naturlig del av skolens oppdrag.

Om spørsmål til skolen og bruk av enkeltvedtak

På spørsmål fra elever og foresatte om aktiviteter i skolen, skal skolen alltid søke å gi god informasjon. Elever og foresatte som retter omfattende henvendelser med krav om detaljert redegjørelser og beskrivelse av rettslig grunnlag, har imidlertid ikke krav på detaljert svar, og skolens beslutninger om organisering av undervisningen skal ikke fastsettes som enkeltvedtak.

Skolen har en alminnelig rett til å organisere sin virksomhet uten at disse beslutningene er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Veiledningsplikten etter forvaltningsloven § 11 skal tilpasses skolens kapasitet. Skolen må dermed vurdere hvor langt det er riktig at dens begrensede ressurser skal brukes til veiledning.

Når skolen tar stilling til et krav om fritak, gjøres dette ved enkeltvedtak. I et slikt vedtak vil det være tilstrekkelig å begrunne beslutningen med en kort henvisning til plikten til å delta i undervisningen og en vurdering av den konkrete situasjonen.