Prinsipiell dom om vern mot innsyn i navn på helsepersonell

Dommen blir imidlertid anket. Denne artikkelen blir oppdatert når det er avklart om dommen slipper inn til behandling i Høyesterett.

Vi må ta innover oss at de som jobber helt i front, opplever økende tilfeller av vold og trusler. Her er det åpenbart behov for en endring som styrker rettssikkerheten til helsepersonell i Norge. Kommunedirektør Tor Jakob Reitan til Trønderavisa 12. mai

Reitan uttalte videre; «Helsepersonell er lovpålagt å melde bekymring for barn, og da bør samfunnet gjennom lovverket beskytte dem sterkere mot represalier og hevn.» Dette kan for eksempel gjelde gjennom sosiale medier.

Kommunedirektør i Stjørdal kommune, Tor Jakob Reitan,  har vært svært engasjert i saken på vegne av sine ansatte. Foto: Stjørdal kommune

Den konkrete saken omhandler hvorvidt et foreldrepar har krav på innsyn i navnet på helsepersonellet som skrev journalnotatet fra et besøk på Legevakten og som senere meldte bekymring til barnevernet. Det er kun initialene til helsepersonellet som går fram av journalen. Lagmannsrettens flertall kom til at innsynskravet etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 er innfridd fullt ut når de private partene får innsyn i hele journalen slik den var. Flertallet uttaler at innsynsretten omfatter i utgangspunktet opplysninger nedskrevet i journalen om pasienten selv. En rett til innsyn i noe mer enn journalens innhold – her navnet på helsepersonellet – vil kreve en nærmere begrunnelse.

Flertallet uttaler;

«Lovgiver har heller ikke vurdert identifikasjon opp mot faren for trakassering av helsepersonell gjennom sosiale medier etc. Førstelinjetjenesten – her legevakt – skiller seg fra fastlege og ordinære sykehusbesøk ved mer perifer tilknytning mellom pasient og helsepersonell, kortvarige treffpunkt og gjerne i mer akutte situasjoner. Dersom «hvem» omfatter fullt navn må det – ut fra dagens samfunnsdebatt – forventes at lovgiver har vurdert risikoen for sjikane opp mot pasientenes behov for kunnskap om helsepersonellets identitet. Gitt forarbeidenes taushet og lovens ordlyd, mener flertallet at bestemmelsen ikke stiller krav om navn i journalen, men mulighet for identifisering av den som har ført opplysningen slik at behandlingsansvarlig vet hvem som har gitt helsehjelpen. Flertallet har i vurderingen sett hen til bestemmelsens formål; nemlig krav til hvordan dokumentasjonen i pasientjournal skal føres og hvor det sentrale er nødvendige og relevante opplysninger om pasienten.»

Flertallet la videre vekt på at det internt skal være tydelig hvem som har skrevet journalnotatet og gitt helsehjelpen. Bestemmelsen pålegger primært helseinstitusjonen en plikt til å kunne identifisere den som har skrevet journalen og utført helsehjelpen. Dette kan oppfylles ved bruk av initialer. Bestemmelsen krever ikke at navnet må gå fram av selve journalen så lenge det er klart «hvem» som har skrevet opplysningene. Formålet er muligheten for identifikasjon når det er flere som fører journal.

Personvernforordningens artikkel 15 gir heller ikke et annet resultat. Innsynsretten i denne bestemmelsen gjelder kun innsyn i den registrertes egne personopplysninger.

Flertallet fant etter dette at det ikke foreligger et krav på å få kjennskap til identiteten til helsepersonellet som skrev journalen.

Mindretallet på én dommer fant at innsynsretten også omfattet fullt navn på helsepersonellet, jf. helsepersonelloven § 40 og pasientjournalforskriften § 10 som krever at det skal gå fram hvem som fører journal.

Flertallet hadde dermed ikke behov for å vurdere de to alternative unntaksmulighetene kommunen anførte:

• hvorvidt arbeidsgivers plikt til å, så langt det er mulig, beskytte arbeidstakere mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre, jf. arbeidsmiljøloven § 4-3 nr. 4, eller
• hvorvidt forvaltningsloven § 19 andre ledd bokstav b medfører at navnet kan unntas partsinnsyn av hensyn til kildevernet.

Sykepleierforbundet hadde på prinsipielt grunnlag innsendt et skriv til retten til støtte for kommunens anførsel om unntaksadgangen etter arbeidsmiljøloven § 4-3.

Mindretallet uttalte at bestemmelsene ikke ville komme til anvendelse i den konkrete saken, men ut fra flertallets konklusjon ble dette ikke drøftet nærmere.

Stjørdal kommune har etter dommen besluttet å erstatte initialer med nummer som identifiserer den enkelte ansatte i journalsystemet, slik som initialer gjorde tidligere. Dette for å ytterligere skjerme den ansatte mot å bli identifisert ved innsyn i pasientjournal. Politiet benytter også nummer for å identifisere de ansatte internt i sitt system.

Lagmannsretten uttaler at den ikke er invitert til å ta stilling til om gjeldende pasientjournalforskrift § 14 – som først trådte i kraft 1. juli 2019 – kan gi rett til å få vite navnet på helsepersonellet gjennom kravet til innsyn i tilgangslogg.

KS Advokatenes vurdering av dette er at «identiteten» til den som har hentet frem helseopplysningene må anses kjent for ankemotpartene. Forskriftsbestemmelsen vil derfor heller ikke gi rett til innsyn i navnet dersom ankemotpartene ber om innsyn i loggen. 

Les dommen her; Frostating lagmannsrett - Dom: LF-2025-2597 - Lovdata