Ny forvaltningslov: Styrket rammeverk for forvaltning og kommuner

Regjeringen har lagt fram forslag til ny forvaltningslov – et etterlengtet grep for å modernisere og effektivisere offentlig forvaltning. Loven regnes som en av de mest grunnleggende lovene for forvaltningens virksomheter og for folk flest. Den legger også til rette for en bedre balansert relasjon mellom stat og kommune. 

Blant de positive endringene er opprettholdelsen av forvaltningsloven som en minimumslov.  Det vil si at den legger rammeverket for hvordan offentlig forvaltning skal opptre, men at den ikke nødvendigvis dekker alle situasjoner eller spesielle behov.  

- KS konstaterer at regjeringen viderefører ordningen med statlig klagebehandling over kommunale vedtak. KS er fornøyd med at regjeringen opprettholder kriteriet om at statlige klageorganer skal legge «stor vekt» på det kommunale skjønn. Dette er helt i tråd med KS’ anbefalinger, sier Helgesen. 

Det er også innført en sterkere begrunnelsesplikt for statlige organer som overprøver kommunale vedtak. 

- Begrunnelsesplikten vil klart styrke rettssikkerheten for kommunene. Statlige klageorganer, utenom klagebehandlingen, kan heller ikke lenger kunne omgjøre kommunale vedtak. Dette er KS svært fornøyd med, sier Helgesen. 

Videre fremhever forslaget tydelig at staten ikke har alminnelig instruksjonsrett overfor kommunene. Regjeringen understreker med dette at det skal være samsvar mellom forvaltningsloven og Grunnloven § 49 andre ledd og kommuneloven kap. 2 som alle skal bidra til å balansere statens rolle i forhold til kommunene. Regjeringen viser i lovforslaget også til at kommunen har «et ansvar for en helhetlig og samordnet politisk og økonomisk styring», og understreker således også denne viktige delen av kommunens samfunnsoppdrag.   

Retten til dekning av saksomkostninger ved medhold i klager beholdes, men vil bli begrenset til offentlige satser for å sikre effektiv ressursbruk.  

Regjeringen viderefører ordningen med det dobbeltsporede systemet for saksbehandling av personalsaker hvor både arbeidsmiljøloven og forvaltningsloven kommer til anvendelse. Dette er i strid med KS’ forslag. KS er imidlertid positiv til forslaget om at det ikke skal være klagerett på vedtak om suspensjon og ordensstraff. Regjerningens forslag samsvarer her med hva som gjelder for eksempel ved oppsigelse, og samsvarer også bedre med kommuneloven som fastslår at det er kommunedirektøren som har det løpende personalansvaret. Dette i motsetning til de folkevalgte som normalt utgjør flertallet i et kommunalt klageorgan.    

- Vi har uttrykket bekymring for at dagens statlige klagebehandling over kommunale vedtak opprettholdes og dette er av de spørsmålene vi vil vurdere nærmere. Totalt sett har KS likevel fått gjennomslag for mange av våre innspill. Lovforslaget gir som nevnt et viktig signal om en mer balansert relasjon mellom stat og kommune. Det blir spennende å se hvordan dette vil påvirke fremtidens forvaltning, sier Gunn Marit Helgesen.