Publisert: 27.02.2026
Dette er første steg i revisjonen av anskaffelsesregelverket. I denne artikkelen omtales de viktigste endringene.
Høyere innslagspunkt
Grensen for anskaffelsesregelverkets anvendelsesområde heves fra 100 000 kroner til 500 000 kroner (eks mva). Dette gir et større handlingsrom ved mindre anskaffelser, blant annet til å velge lokale leverandører. Det vil også kunne redusere administrative kostnader.
Forenkling
Lovens § 4 om de grunnleggende prinsippene vil etter ikrafttredelsen ikke lenger få anvendelse på anskaffelser under EØS-terskelverdien. Endringen er gjort for å legge til rette for en forenkling av regelverket for slike anskaffelser. Ved å oppheve de grunnleggende prinsippene for nasjonale anskaffelser, unngås det at de EU-rettslige prinsippene får betydning for tolkningen av regelverket under EØS-terskelverdien. Dette gir myndighetene et større handlingsrom ved utformingen av nye nasjonale regler.
KS støttet opphevelsen av bestemmelsens virkning for de nasjonale reglene, men understreket betydningen av at nye prinsipper for nasjonale anskaffelser bidrar til reell forenkling, og ikke skaper nye uklarheter.
Opphevelsen er omdiskutert, og det blir spennende å se hvilket forslag som kommer fra regjeringen.
Samling av reglene om samfunnshensyn
I den nye loven er reglene om samfunnshensyn samlet. Bestemmelsene som ivaretar kravene i Norgesmodellen, har vært fragmentert. Formålet er å gjøre det enklere for oppdragsgivere å finne og anvende regelverket i praksis. Det materielle innholdet i bestemmelsene om samfunnsansvar er i all hovedsak en videreføring av gjeldende rett.
Det er vedtatt nye innslagspunkt for når oppdragsgiver plikter å stille kontraktskrav som ivaretar samfunnshensyn. For de fleste kravene vil plikten til å stille kontraktskrav ligge ved EØS-kunngjøringsplikten for varer og tjenester.
Miljø
Dagens § 7-9 om plikten til å ta klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser videreføres i all hovedsak. Hovedregelen vil fortsatt være at miljø må vektes 30% i kunngjøringspliktige konkurranser. Kravet til når krav i kravspesifikasjonen kan erstatte vekting på 30 %, er noe redusert. I den nye lovbestemmelsen er det tilstrekkelig at krav i kravspesifikasjonen gir bedre klima eller miljøeffekt. Kravet til at det skal være «klart» bedre er fjernet.
I den nye loven er det innført en egen bestemmelse om standardiserte minimumskrav og kriterier for klima og miljø. Bestemmelsen gir departementet rett til å gi forskrifter. Bestemmelsen hjemler også unntak fra plikten til å vekte miljø etter hovedregelen, dersom oppdragsgiver er pålagt å stille standardiserte minimumskrav. For eksempel slik som ved kjøp av kjøretøy, hvor det er et forskriftsfestet krav til nullutslipp.
Sikkerhet og beredskap
Det innføres et krav om at offentlige oppdragsgivere skal vurdere sikkerhets- og beredskapshensyn i sine anskaffelser. Dette markerer et tydeligere fokus på nasjonal sikkerhet i offentlig innkjøp, særlig i en tid preget av økt internasjonal usikkerhet.
Strategi og innovasjon
Det er også vedtatt nye krav om at offentlige virksomheter skal ha egne anskaffelsesstrategier- og rutiner. Den nye bestemmelsen skal synliggjøre mulighetene for å fremme innovasjon gjennom offentlige anskaffelser.
Ikrafttredelse
Departementet planlegger at de fleste bestemmelsene om samfunnshensyn, formål, rettighetshavere og det nye innslagspunktet trer i kraft 1. juli 2026. Det er foreløpig ikke fastsatt når opphevelsen av § 4 vil tre i kraft.
