Pressevakt
kom@ks.no 24 13 26 01Mange kommuner opplever økende press på de boligsosiale virkemidlene. Denne rapporten undersøker hvilke økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser som oppstår når kommunene ikke har tilstrekkelig mange eller tilstrekkelig egnede kommunale boliger, og derfor må benytte midlertidige botilbud over lengre tid.
Foto: Flickr
Dokumenter
Rapporten er utarbeidet av Oslo Economics på oppdrag for Oslo kommune og finansiert av KS gjennom Program for storbyrettet forskning. Analysen bygger på data fra Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand, og vurderer hvilke kostnader som oppstår når husstander med behov for kommunal bolig må bo i midlertidige løsninger over tid.
Resultatene viser at midlertidige boliger i økende grad brukes som en løsning på kapasitetsmangel i den kommunale boligmassen. Selv om midlertidige boliger er ment å dekke akutte og kortvarige behov, blir mange husstander boende betydelig lenger enn det som var hensikten. Dette skyldes blant annet økt press i leiemarkedet, bosetting av flyktninger og mangel på boliger som er tilpasset ulike brukergruppers behov.
Analysen finner at midlertidige boliger gjennomgående har langt høyere kostnader enn kommunale boliger. I de fem storbykommunene er gjennomsnittlig døgnkostnad for kommunale boliger beregnet til mellom 272 og 452 kroner, mens tilsvarende kostnad for midlertidige boliger ligger mellom 1 175 og 1 850 kroner. Bruk av midlertidige boliger over lengre tid innebærer derfor betydelige merkostnader for kommunene. Beregningene viser at kommunale boliger i mange tilfeller er det mest kostnadseffektive alternativet allerede etter relativt korte opphold.
Rapporten understreker samtidig at utfordringen ikke bare handler om antall boliger, men også om hvor godt boligmassen er tilpasset behovene til ulike grupper. Særlig personer med rus- og psykiske helseutfordringer og enkelte barnefamilier kan bli værende lenge i midlertidige løsninger fordi det mangler egnede kommunale boliger.
Forfatterne peker også på at mangelen på egnede kommunale boliger kan føre til indirekte kostnader i andre deler av tjenesteapparatet. Langvarig bruk av midlertidige botilbud kan gi økt behov for oppfølging, koordinering og bruk av helse-, sosial- og oppveksttjenester. Rapporten viser dessuten at ustabile boforhold kan få konsekvenser for arbeidsdeltakelse, skolegang, integrering og livskvalitet.
Samlet konkluderer rapporten med at en styrket og bedre tilpasset kommunal boligmasse ikke bare er viktig av boligsosiale hensyn, men også fremstår som et økonomisk rasjonelt tiltak for kommunene. Økt kapasitet og bedre tilpasning av kommunale boliger kan redusere behovet for kostbare midlertidige løsninger og bidra til mer stabile boforhold for vanskeligstilte grupper.