Pressevakt
kom@ks.no 24 13 26 01
Foto: Mostphotos 2026
Dokumenter
Rapporten viser at det finnes et stort mangfold av modeller for slike tilbud, både når det gjelder organisering, tjenesteinnhold og finansiering. Begrepene brukes ulikt, og det er ingen tydelig sammenheng mellom hva enhetene kalles og hvordan de faktisk er innrettet. Kartleggingen indikerer at tilbudene i hovedsak er etablert i kommuner med lang reisevei til sykehus, og at de bidrar til å gjøre spesialisthelsetjenester mer tilgjengelige lokalt. Erfaringene tyder på at flere modeller kan fungere godt, forutsatt at de er tilpasset lokale behov, og at det ikke finnes én løsning som peker seg ut som bedre enn andre.
Tilbudene oppleves gjennomgående som nyttige for pasientene, blant annet fordi de reduserer behovet for reise og gir nærhet til pårørende. Samtidig fremheves de som et bidrag til bedre ressursutnyttelse, blant annet ved å avlaste sykehusene og utnytte lokal kompetanse bedre. Flere peker også på at samlokalisering av tjenester kan gi tettere samarbeid mellom nivåene i helsetjenesten og mer sammenhengende pasientforløp. På den andre siden beskrives utfordringer knyttet til økonomisk bærekraft og til dels uklar ansvarsfordeling mellom aktørene.
Et gjennomgående funn er at tydelige avtaler om ansvar, finansiering og samarbeid har stor betydning for hvordan modellene fungerer i praksis. Der slike avtaler er på plass, ser tilbudene i større grad ut til å være stabile og tilpasset lokale behov. Samtidig viser kartleggingen at finansieringsmodeller ofte oppleves som utilstrekkelige, og at økonomisk risiko i mange tilfeller ligger hos vertskommunen. Rapporten peker dermed på behov for bedre avklaringer og mer forutsigbare rammer, samtidig som det fortsatt bør være rom for lokal tilpasning.
Kunnskap fra rapporten er del av KS innspill til Helsereformutvalget og pågående arbeid med regjeringens helsereform, "Prosjekt X". En oversikt over alle rapporter knyttet til dette arbeidet ligger her: Utredninger om helsereformen - Hjem