Samfunnsøkonomiske konsekvenser av prekontraktuell håndheving ved klage til KOFA

Anskaffelsesutvalget har i NOU 2024:9 fremmet et forslag om endringer i anskaffelses-regelverkets bestemmelser om håndheving. I korte trekke går forslaget ut på å innføre prekontraktuell håndheving av regelverket ved å gjøre KOFA til håndhevingsorgan etter håndhevingsdirektivene. Dette innebærer at KOFAs avgjørelser blir bindende og det er foreslått at klage på anskaffelser over EØS-terskelverdi til KOFA medfører automatisk suspensjon av oppdragsgivers mulighet til å inngå kontrakt.

Konklusjonen er at tiltaket sannsynligvis ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt som følge av at det vil bidra til økt ressursbruk og tidsforsinkelser i anskaffelsesprosessen, sammenlignet med dagens situasjon. Dette kan potensielt ha store negative konsekvenser for samfunnet. Det er også usikkerhet knyttet til om tiltaket vil bidra til å redusere antall erstatningssaker. 

Virkningsanalyse:

De prissatte virkningene av tiltaket har en negativ forventet netto nåverdi på -164 millioner kroner. Kostnadene av tiltaket drives i hovedsak av at det er forventet at antall klager til KOFA vil øke som følge av tiltaket, som vil medføre økte kostnader for både leverandører, oppdragsgivere og KOFA. 

Målt etter de ikke-prissatte virkningene, kommer også tiltaket dårligere ut sammenlignet med nullalternativet. Dette skyldes i hovedsak at tiltaket forventes å føre til forsinkelser i anskaffelsesprosesser, som særlig vil berøre tidskritiske anskaffelser hvor konsekvensene for samfunnet av forsinkelser potensielt kan bli store. Samlet sett vil sannsynligvis de ikke-prissatte virkningene ha en større negativ konsekvens for samfunnet enn de prissatte virkningene i analysen.

Usikkerhet og sensitivitetsanalyser:

Det er flere usikkerhetsmomenter ved tiltaket. Dette skyldes at det generelt er krevende å forutse hvordan leverandører og oppdragsgivere vil tilpasse seg et nytt håndhevingssystem, og som følge av at det fortsatt er noe usikkerhet knyttet til utformingen av tiltaket. Det er derfor gjennomført sensitivitetsanalyser hvor de de underliggende forutsetningene av de prissatte virkningene i analysen er endret. I tillegg er ulike usikkerhetsmomenter ved verdsettingen av de ikke-prissatte virkningene drøftet. Funnene viser at tiltaket ikke vil være lønnsomt selv om de underliggende forutsetningene i analysen endres. 

Samlet sett er derfor konklusjonen at tiltaket sannsynligvis ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt.