Pressevakt
kom@ks.no 24 13 26 01Kommunesektoren står overfor betydelige utfordringer knyttet til en aldrende befolkning og økende behov for velferdstjenester. Perspektivmeldingen 2024 anslår at antallet personer over 67 år vil øke med 700 000 de neste 40 årene, noe som vil forsterke behovet for helse- og omsorgstjenester. Samtidig vil færre yrkesaktive være tilgjengelige for å utføre disse oppgavene, og det blir derfor avgjørende å stimulere flere ansatte til å stå lengre i arbeid. En utredning utført av Oslo Economics og Impaktor på oppdrag fra KS har undersøkt kommunesektorens arbeid for å beholde senioransatte, inkludert tiltak og deres effekter. Det er også sett på hindringer for innføring og effektivitet av tiltak, samt gode eksempler til etterfølgelse.
BIlde: Mostphotos
Dokumenter
64 prosent av kommunene (n=117) og fylkeskommunene (n=7) som har svart på spørreundersøkelsen oppgir at tiltak og grep for å beholde senioransatte i noe grad er en del av kommunens strategi. 14 prosent oppgir at tiltak og grep i stor grad er en del av strategien. Andelen som oppgir å ha en seniorpolitisk strategi er dermed høyere enn det som er funnet i Arbeidsgivermonitoren 2023, der 57 prosent svarte at de har innført seniortiltak for å beholde seniorarbeidstakere.
Kommunenes livsfase- og seniorpolitikk varierer grunnet ulike utfordringer og ressurser. 78% av kommuner og fylkeskommuner har seniorpolitiske tiltak i strategien. Få har ingen tiltak, men fokus varierer basert på rekrutteringssituasjon og økonomi. Vanlige tiltak inkluderer seniorsamtaler, tilrettelegging og fleksibel arbeidstid. Gradvis nedtrapping og fleksibilitet anses som mest effektivt. Strategisk tenkning varierer; noen kommuner har grundige, forankrede strategier, mens andre er mindre systematiske.
Å beholde seniorer lenger i arbeid er samfunnsøkonomisk gunstig. Med forventninger om økte behov for arbeidskraft fremover, gjelder dette også for kommunesektoren. Samfunnsøkonomisk vil selv små forbedringer i muligheter for senkarriere og å stå i jobb i sektoren kunne ha stor effekt. Dette underbygges også av informanter, der det trekkes frem at dersom noen kan jobbe litt lenger, og for eksempel bare på deltid eller i en helgestilling, kan det ha stor betydning for muligheten til å ha tilstrekkelig bemanning og et godt tjenestetilbud.
Endringer i eksterne rammebetingelser vil kunne ha stor betydning. Endringen i bl.a. annet AFP (fra 2025) og innfasingen av ny kommunal tjenestepensjon for yngre årskull, vil styrke insentivene til å jobbe lenger. At flere år i jobb gir høyere pensjon for de yngre årskullene, vil kunne redusere behovet for andre økonomiske seniortiltak (f.eks. høyere lønn, bonus, kronetillegg osv.). Samtidig, i samspill med ny pensjonsmodell og sterkere arbeidsinsentiver kan tiltak rettet mot arbeidsmiljø, tilrettelegging, åpen dialog om muligheter og andre ikke-økonomiske forhold, bli mer effektive.