Pressevakt
kom@ks.no 24 13 26 01KS har over lengre tid jobbet med utvikling av kommuneplanens samfunnsdel som politisk styringsverktøy. KS FoU-rapporten Ny agenda for kommuneplanens samfunnsdel (2022) tydeliggjorde; 1) behovet for å koble samfunnsplanleggingen tettere til valgperioder for å styrke politisk eierskap og virkning av samfunnsplanleggingen og 2) supplere timeglassmodellen med politiske verksteder for kunnskapsrefleksjon og tilrettelagt politisk dialog om strategisk retning for samfunnsutviklingen. Dette prosjektet ble fulgt opp med en særskilt satsing i folkevalgtprogrammet der 12 kommuner fikk særskilt oppfølging. I tillegg utarbeidet KS fagnotatet Samspill mellom folkevalgte og administrasjon i strategiske planprosesser. Mange kommuner har brukt eller latt seg inspirere av anbefalingene fra «Ny Agenda».
For å hente inn erfaringer fra denne perioden lyste KS ut prosjektet «Erfaringer med styrking av samfunnsdelen som politisk styringsverktøy». Prosjektet skulle hente inn erfaringer og peke på forbedringsmuligheter for neste kommunestyreperiode. Oppdraget ble gitt til Civitas. Metoden for å innhente kunnskap var gruppesamtaler med planleggere, kommunedirektører og ordførere, tilsammen 9 kommuner og 2 fylkeskommuner fordelt på 9 samtaler.
Foto: Marianne Fromreid
Dokumenter
Hovedgrepene i Ny Agenda, med rullering av samfunnsdelen tidlig i perioden og bruk av politiske verksteder, får unison tilslutning som gode hovedgrep. Samtidig fremstår forenkling som et tydelig ønske og behov. Forenklingen gjelder både prosessuelle ledd, som planstrategi og planprogram, men også mot klarspråk i planen og fortellingen om samfunnsplanleggingens formål.
Basert på samtalene og Civitas sine egne vurderinger anbefaler rapporten bl.a annet at:
- Samfunnsplanleggingen forenkles radikalt.
- Det skilles tydelig mellom planer vedtatt av kommunestyret og mer administrative styringsdokumenter.
- Planer oppdateres oftere slik at en unngår skippertak.
- Planleggingen gjøres mer forutsigbar, med faste årshjul.
- Aktiv medvirkning prioriteres, særlig i arbeid med delplaner.
- Kommunen har færre og mer kortfattede delplaner.
- Det gjøres en grundig ryddejobb i eldre planer
- Alle planer og tiltak bør ha en eier, både administrativt og politisk.
- Det bør brukes mer forståelig språk, korte setninger, mindre «stammespråk» og færre forkortelser.
- Planene må inneholde reell politikk. Unngå svulstige og/eller uforpliktende formuleringer og slikt som de fleste uansett er enige i.
- Ny teknologi brukes aktivt til opprydding og for å gjøre planarbeidet mer effektivt og oversiktlig.
- Folkevalgtopplæringen styrkes for å skape innsikt og forståelse for samfunnsplanleggingens funksjon.