Pressevakt
kom@ks.no 24 13 26 01Denne rapporten undersøker hvordan norske kommuner organiserer og finansierer fastlegeordningen, med særlig vekt på merkostnader og bruken av ulike tilleggsgoder for å rekruttere og beholde fastleger. Studien er gjennomført av NTNU Samfunnsforskning ved senter for økonomisk forskning (SØF) og SINTEF på oppdrag fra KS, og kombinerer data fra en nasjonal spørreundersøkelse med analyser av registerdata og offentlig statistikk. Formålet er å belyse i hvilken grad og på hvilke måter kommunene avviker fra hovedmodellen for fastlegeordningen, og hvilke økonomiske konsekvenser dette har.
Foto: Mostphotos 2019
Dokumenter
Resultatene viser at 85 prosent av kommunene som deltok i undersøkelsen har merkostnader knyttet til fastlegeordningen, noe som tilsvarer om lag 301 kommuner nasjonalt. Basert på ulike beregningsmetoder anslås merkostnadene for kommunene til mellom 1,2 og 1,6 milliarder kroner i 2023 – en betydelig økning fra tidligere år. Bruken av tilleggsgoder som bonusordninger, redusert listelengde og subsidiert praksisdrift er utbredt, og varierer systematisk etter kommunestørrelse, sentralitet og legepopulasjonens sammensetning. Kommuner med høy andel unge eller kvinnelige fastleger har en tendens til å tilby flere goder.
Rapporten viser også at andelen fastleger med ansettelsesforhold i kommunen øker, spesielt i små og mindre sentrale kommuner. Endringer i basistilskuddet og sterk konkurranse om legene mellom kommuner fører til ytterligere press på budsjettene. Selv om mange kommuner vurderer tiltakene som nødvendige og virksomme for rekruttering, rapporterer flere at kostnadene er høye og kan føre til uheldig ressursbruk uten varig løsning på rekrutteringsutfordringene. Rapporten bidrar med ny kunnskap om de økonomiske konsekvensene av lokal tilpasning og utvikling av fastlegeordningen.
Les rapporten "Variasjoner i kommunal finansiering av fastlegeordningen" her