Fagopplæringen i kommunesektoren

De viktigste årsakene forskerne finner til at fagopplæring i kommunesektoren blir så annerledes er at:

• Verdiskapning i kommunal sektor er noe helt annet enn i privat, konkurranseutsatt sektor
• Stillingsstrukturen i kommunal omsorgssektor skiller seg fra for eksempel industri og håndverk, med et sterkt preg av deltid og midlertidighet
• Lov- og avtaleverk beskytter et tradisjonelt rekrutteringsmønster og hindrer en integrering av lærlinger og nyutdannede fagarbeidere
• Normene for god opplæring i omsorgsfagene, med idealer fra skoleopplæring og instruksjon, avviker sterkt fra normene i privat sektor om opplæring gjennom deltakelse i produksjon
• Lærlinginntaket har ingen sterk kopling til arbeidsorganisasjonen og rekrutteringen
• Når lærlingen lønnes av kommunen, mens det lokale tjenestestedet i praksis fungerer som lærebedrift, er også lønn og produktivitet frakoplet hverandre
• Tjenestestedene i kommunene har svake incentiver til å ta inn lærlinger om de selv må lønne dem

Også i voksenopplæringen sliter man med fagopplæringsmodellen, spesielt fordi få tilfredsstiller kravet om fem års praksis for ufaglærte som ønsker fagbrev gjennom praksiskandidatordningen. Mye peker i retning av at man må finne mer hensiktsmessige voksenopplæringsordninger for å klare å dekke rekrutteringsbehovet.

Opplæringskontorene i kommunal sektor er pådrivere for fagopplæring, flere lærlinger og kvalitet på opplæringen. De fleste kommuner med lærlinger er medlem i et opplæringskontor, men det er visse tendenser til at flere kommuner, særlig de litt større, trekker seg ut. Antall lærekontrakter gjennom opplæringskontor har vist en langt lavere vekst enn i privat sektor.