Pressevakt
kom@ks.no 24 13 26 01Prosjektet vil bestå av to hoveddeler:
1. Det skal foretas en analysering og drøfting av utfordringer for styring av helsetjenestene i tiden framover og særlige utfordringer ved statlig overtakelse av sykehus med vekt på styring og organisering.
-Det skal foretas en oppsummering av hvilken forståelse som kan trekkes av sykehusenes utviklingstrekk og hvilke føringer dette legger for helsepolitikken videre, herunder for den kommunale helsetjenesten og for de "nye" fylkeskommunene.
2. Oppsummering av sentrale utviklingstrekk for spesialisthelsetjenesten under fylkeskommunalt eierskap, bl.a. med vurdering av fylkeskommunenes styring av sykehussektoren.
Dokumenter
Fra og med 1. Januar 2002 ble eierskapet av norske sykehus og annen spesialisthelsetjeneste samlet og lagt til staten. Sykehusene er blant de mest komplekse organisasjonene vi har. Kort oppsummert kan en si at sykehusene bærer preg av å omfatte tre ulike organisasjonstyper på en og samme tid; forvaltningsorganisasjonen, produksjonsorganisasjonen og utviklingsorganisasjonen.
Sykehusene har vært preget av å være relativt stabile og forutsigbare, men utviklingstrekkene går nå mot mer dynamikk, ikke minst som følge av at utviklingen av teknologi og kunnskap stiller krav til økende tilpasningsevne og adopsjonsevne. Dette vil nødvendigvis ha konsekvenser for styringsmuligheter og styringsprinsipper for sykehus. Kompleksiteten krever stor grad av desentralisering av beslutningsmyndighet, dynamikk krever stor grad av (lokal) omstillingsevne.
En endring av eierskap og overgang til foretaksorganisering vil i første rekke berøre og endre den styringen som skjer "ovenfra". Det er endringer i eierskapet og ikke minst hvordan eierskapet kan anvendes for styring av helsetjenesteproduksjonen som i første rekke endres av reformen. I lovframlegget til den nye foretaksloven sies det direkte at det er vel så mye en ansvarsreform som en eierskapsreform. Ansvar blir knyttet til to forhold, for det første at alle sykehus samles under en felles eier - staten. Dernest at etableringen av foretak skal tydeliggjøre den enkeltes institusjon, og særlig dennes ledelse, ansvar for produksjonen av helsetjenester. Staten klan neppe vise til at den har vært en bedre sykehuseier enn fylkeskommunen. Hvis kostnadskontroll er en indikasjon på styringsevne, kan det heller se ut som om staten har mindre styringsevne enn fylkeskommunen. Årsaken til at staten etter hvert syntes å være en mer aktuell eier enn fylkeskommunen ligger derfor i andre forhold:
- mer og mer av planfunksjonen ble overtatt av et regionalt nivå forankret i et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene
- sykehusene gikk i retning av større fristilling - dvs. i økende grad skjermet mot direkte styring ra politisk nivå i fylkeskommunen
- endringer i finansieringssystemet med overgang til innsatsstyrt finansisering reduserte klart fylkeskommunens muligheter for politiske prioriteringer gjennom budsjettvedtak
- politisk styring hadde aldri klart å opparbeide stor legitimitet i befolkningen.
Et hovedpoeng med en statlig overtakelse av sykehusene, er imidlertid at staten må framstå på en ny måte som sykehuseier hvis det skal bli troverdig at de ambisiøse målene med reformen blir realisert.