Statistikk om barnevernstjenesten

I denne artikkelen sammenlignes ulike kjennetegn ved sysselsettingen i kommunal barnevernstjeneste med kommunesektoren som helhet. Tall for sysselsetting er her oppgitt som antall ansatte og antall årsverk. Årsverk vil si at deltidsansatte er omregnet til heltidsekvivalenter.

Siden 2009 har antall ansatte i kommunesektoren økt med om lag 19 prosent. I barnevernstjenesten har økningen vært markant høyere, med en økning på 71 prosent siden 2009, jf. tabell 1. 

Kommunesektoren er kjennetegnet ved å være en kvinnedominert sektor. Om lag 76 prosent av de ansatte i kommunesektoren er kvinner. Barnevernstjenesten er enda tydeligere kvinnedominert. I 2025 var 86 prosent av de ansatte kvinner. 

Gjennomsnittsalderen i barnevernstjenesten er 43,5 år. Dette er litt lavere enn i kommunesektoren samlet med en gjennomsnittsalder på 44,2 år. Aldersfordelingen i barnevernstjenesten skiller seg derimot noe fra aldersfordelingen for kommunesektoren samlet. Andelen årsverk i aldersgruppene 30 til 39 år og 40 til 49 er noe høyere i barnevernstjenesten enn i kommunesektoren samlet. Andelen årsverk i aldersgruppene fra og med 50 år er derimot lavere i barnevernstjenesten enn i kommunesektoren samlet.     

For kommunesektoren samlet er gjennomsnittlig stillingsstørrelse lavere for kvinner enn for menn. På tross av høyere kvinneandel i barnevernet enn i kommunesektoren samlet, er gjennomsnittlig stillingsstørrelse høyere i barnevernet enn i kommunesektoren samlet. Dette gjelder innenfor alle aldersgrupper, jf. tabell 3. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse øker med nivå på utdannelse. Et høyere utdannelsesnivå i barnevernstjenesten enn i kommunesektoren samlet kan være en forklaring på høy gjennomsnittlig stillingsstørrelse i barnevernet.  

I barnevernet utgjør heltidsansatte litt mindre enn 82 prosent av alle ansatte. Dette er en betydelig høyere heltidsandel enn gjennomsnittet for ansatte i kommunene. Heltidsandelen i barnevernet er høyest blant de i alderen 30 til 39. Høy andel ansatte på heltid bidrar til at gjennomsnittlig stillingsstørrelse også er høy.  

Sykefravær

Det legemeldte sykefraværet i barnevernet utgjorde 9,1 prosent i 2025. Dette er høyere enn sykefraværet for alle kommunale tjenesteområder samlet. Blant de utvalgte tjenesteområdene er det bare barnehagene som har høyere sykefravær enn barnevernet.

Kompetansesammensetning

Kompetansesammensetningen i barnevernstjenesten skiller seg tydelig fra kompetansesammensetningen i kommunesektoren samlet. Mens nesten halvparten av arbeidstakerne i kommunesektoren samlet er i stillinger uten krav til universitets- eller høgskoleutdannelse, er denne andelen betydelig lavere i barnevernet. Andelen arbeidstakere i stilling med krav om universitets- eller høgskoleutdannelse er markant høyere i barnevernet enn for kommunesektoren samlet. Det er spesielt i stillinger med krav om 3-årig universitets- eller høgskoleutdannelse at andelen er høy innen barnevernet, jf. tabell 4. 

Lederstillinger er i tabell 4 skilt ut som en egen gruppe. I barnevernstjenesten har over 87 prosent av lederne universitets- eller høgskoleutdannelse. I kommunesektoren samlet er denne andelen om lag 70 prosent. 

I Hovedtariffavtalen for KS-området plasseres samtlige ansatte i stillingskoder. Stillingskoden forteller både hvilket krav til utdannelse stillingen har, og noe om stillingens innhold. Fire stillingskoder utgjør cirka halvparten av årsverkene i barnevernet, med barnevernspedagoger og sosialkuratorer som de største stillingskodene, jf. tabell 5. 

Stillingskode «7710 - Annen stilling med krav om spesialutdanning» omfatter spesialbarnevernpedagog, spesialergoterapeut og spesialsosionom. Blant stillingskodene i gruppen «andre stillingskoder» er det blant annet stillingskoder for konsulent, saksbehandler, assistent, sosionom og ledere.

Lønn

Tabell 5B viser lønnsnivået i barnevernstjenesten sammenlignet med kommunesektoren samlet (ekskl. fylkeskommuner) etter stillingsgruppe, der stillingsgruppe avspeiler utdanningsnivå. Lønn vil si arbeidstakers grunnlønn pluss faste og variable tillegg (ikke overtid). 

Tabell 5C viser lønnsnivået for de største stillingskodene innen barnevern.

Turnover

I det følgende presenteres statistikk for turnover i barnevernet, sammenlignet med andre tjenesteområder i kommunesektoren. Data i PAI-registeret inneholder opplysninger per 1. desember hvert år. Med turnover menes dermed andelen ansatte som har sluttet i perioden fra 1. desember ett år, til 1. desember året etter.

De ulike tjenesteområdene er:

• Barnevern
• Barnehage
• Grunnskole (i det videre omtalt som skole)
• Helsestasjons- og skolehelsetjeneste (i det videre omtalt som helsestasjon)
• Helse- og omsorgstjenester i institusjon (i det videre omtalt som institusjon)
• Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende (i det videre omtalt som hjemmetjenester)

Turnover kan defineres på ulike måter. Hvilken definisjon en velger avhenger av ståsted. Dersom en ønsker å vite hvor mange i barnevernstjenesten som årlig forlater kommunal sektor, må turnover defineres som andelen som ikke lenger er ansatt i en kommune. Dersom det er mer relevant å vite hvor mange som har sluttet i selve barnevernstjenesten, må turnover også inkludere dem som fortsatt jobber i kommunal sektor, bare ikke i barnevernstjenesten. Arbeidstakere kan også slutte i barnevernstjenesten i en kommune, men fortsette i samme tjeneste i en annen kommune. For den enkelte kommune vil dette være turnover, men for kommunesektoren samlet vil dette ikke regnes som turnover. Det er derfor viktig å ha en klar formening om hva som er relevant i det enkelte tilfellet når en definerer turnover.

I tabellene under vises turnover på to ulike måter:

• Turnover som andelen ansatte som fra ett år til det neste har sluttet å jobbe i en kommune, uavhengig av hvilken kommune. Dersom en ansatt har sluttet i en kommune, men begynt å jobbe i en annen kommune vil det altså ikke regnes som turnover. Dersom en ansatt har sluttet i en kommune, men begynt å jobbe i en fylkeskommune vil det derimot regnes som turnover. Arbeidstakere som går over i statlig stilling, regnes også som turnover.
• Turnover som andelen ansatte som har sluttet å jobbe innenfor tjenesteområdet. Dersom en arbeidstaker har sluttet å jobbe i barnevernet, men har begynt å jobbe i skolen i samme kommune, vil det altså regnes som turnover.

Innenfor alle tjenesteområder er det mange ulike typer stillinger. Turnover kan variere mellom ulike typer stillinger innenfor samme tjenesteområde. For eksempel er turnover for assistenter som jobber i barnehage langt høyere enn turnover for barnehagelærere. I skolen jobber det også assistenter, samt renholdere og vaktmestere. Disse har høyere turnover enn det lærere har. I mange tilfeller er det mest relevant å se på turnover for et utvalg av stillingene innenfor det enkelte tjenesteområde. I tabellene under presenteres turnover per tjenesteområde der alle stillingene i de ulike tjenesteområdene inngår. Men det presenteres også statistikk for et utvalg større stillinger med universitets- eller høgskoleutdannelse. Disse er i tabellene omtalt som «fagstillinger». Merk: Helsefagarbeidere og andre med fagbrev er i denne sammenheng ikke definert som «fagstilling». Det er altså fagstillinger med U/H-utdanning det her legges vekt på. Fagstillingene i de ulike tjenesteområdene er som følger:

Barnevern:

• 6508 - Barnevernspedagog
• 6675/6685 - Miljøterapeut/Miljøveileder
• 7168 - Sosialkurator
• 7710 - Annen stilling med krav om spesialutdanning

Skole:

• 7961 - Lærer
• 7962 - Adjunkt
• 7963 - Adjunkt med tillegg
• 7965 - Lektor
• 7966 - Lektor med tillegg

Barnehage:

• 6709 - Barnehagelærer
• 7637 - Pedagogisk leder

Helsestasjon:

• 7174 - Sykepleier
• 7523 - Spesialsykepleier
• 6185 - Helsesykepleier
• 8209 - Jordmor

Institusjon:

• 7174 - Sykepleier
• 7523 - Spesialsykepleier

Hjemmetjenester:

• 7174 - Sykepleier
• 7523 - Spesialsykepleier

Tabell 6 viser turnover for kommunesektoren samlet (fylkeskommuner er ikke med), samt for tjenesteområdene nevnt over. Turnover i tabell 6 er definert som andelen ansatte som slutter i kommunal sektor. Det vil si at arbeidstakere som har sluttet å jobbe innenfor de ulike tjenesteområdene, men som fortsatt er i kommunal sektor, ikke regnes som turnover. Turnover i barnevernstjenesten er, etter denne definisjonen, lavere enn turnover i kommunesektoren samlet. Sammenlignet med de andre tjenesteområdene, er turnover bare lavere enn barnevernet i helsestasjon.

I tabell 7 er turnover definert som andelen arbeidstakere som fra ett år til det neste har sluttet å jobbe i tjenesten. Det vil si at en arbeidstaker som for eksempel har sluttet å jobbe i barnevernet, men har begynt å jobbe i skolen, også regnes som turnover. Ettersom turnover i tabell 7 både omfatter dem som har sluttet å jobbe i kommunesektoren, samt dem som har byttet tjenesteområde internt i kommunen, er turnover i tabell 7 per definisjon høyere enn turnover i tabell 6. 

Med denne definisjonen er turnover i barnevernet høyere enn i skole og helsestasjon, men lavere enn i de øvrige tjenesteområdene. Av de utvalgte tjenesteområdene er turnover lavest i skolen. 

For barnevern er turnover etter definisjonen i tabell 7 om lag fire prosentpoeng høyere enn i tabell 6. Det vil si at det årlig er mange ansatte som forlater barnevernstjenesten, men som forblir i kommunen i et annet tjenesteområde. For arbeidstakere som slutter i barnevernet, men forblir i kommunen, er det vanligst å gå over i stilling i hjemmetjenesten, på sosialkontor, på NAV-kontor eller i skolen. 

Som nevnt utgjøres de ulike tjenesteområdene av ulike typer stillinger, der noen stillinger har høy turnover, som for eksempel assistenter i barnehager, mens andre stillinger har lav turnover, som for eksempel adjunkt i skolen. Det er verdt å påpeke at tjenesteområde skole, i denne sammenhengen, omfatter alle type stillinger i skolen, inkludert assistenter, renholdere og vaktmestere. Disse stillingene har høyere turnover sammenlignet med lærere.

Tabell 8 viser turnover i de ulike tjenesteområdene etter samme definisjon som i tabell 7, men kun for fagstillingene. Med fagstillinger i denne sammenheng menes stillingskoder med universitets- eller høgskoleutdanning som utgjør en stor andel av de ansatte i tjenesten (se liste over). Når en kun ser på fagstillingene, er turnover innenfor alle tjenesteområdene lavere enn når alle stillingstyper inkluderes. Turnover er lavest i skolen og høyest i Institusjon, men også i hjemmetjenester er turnover relativt høy når en kun ser på fagstillingene. 

Tabellen under viser turnover per stilling for fagstillingene med U/H-utdannelse i barnevernet. Tabellen viser også turnover for fagstillingene i barnevernet, der miljøterapeut er trukket ut.  Turnover for miljøterapeut er ikke inkludert for 2021-2022 på grunn av endringer i stillingskoder i tariffavtalen. Tall for disse årene vil ikke være representative for turnover i denne stillingskoden etter dagens definisjon.

Når miljøterapeut er trukket ut, ligger turnover i barnevernet fortsatt høyere enn i skole, barnehage og helsestasjon, men noe lavere enn institusjon og hjemmetjenester. 

Turnover i barnevernstjenesten varierer med kommunestørrelse. Det er gjennomgående høyest turnover i de minste kommunene, og lavest i de største. Dette kan imidlertid skyldes at endringer i antall ansatte, i forhold til den totale størrelsen på kommunens barnevernstjeneste, prosentvis gir størst utslag på turnover for små kommuner. På samme måte kan endringer i bruk av stillingskoder i små kommuner gi større utslag sammenlignet med større kommuner. 

Tabell 11 viser det samme som tabell 10, men kun for fagstillingene innenfor tjenestene. Også for fagstillingene er turnover høyest i de minste kommunene, og lavest i de største. 

Tabell 12 viser turnover for ledere innenfor de utvalgte tjenesteområdene. En leder er her definert som samtlige arbeidstakere som er plassert i en stillingskode for leder, uansett nivå (Se HTA for stillingskoder for ledere). Noen arbeidstakere kan fra ett år til det neste gå fra å være i en lederstilling til ikke lenger å være i en lederstilling, men fortsatt jobbe innenfor samme tjenesteområde. I tabellene under blir disse regnet med i andelen for turnover.  

Tabell 13 viser turnover blant ledere, der turnover er definert som sluttet som leder i det aktuelle tjenesteområdet. Turnover blant ledere i barnevern er høyere enn innenfor skole og barnehage, men lavere enn i helsestasjon, institusjon og hjemmehjelp. 

Ved beregning av turnover er det en fordel at det er forholdsvis mange ansatte innenfor den gruppen det beregnes turnover for. Jo færre ansatte, jo mer vil tilfeldige variasjoner påvirke tallene, og kunne gi et misvisende bilde på turnover i sektoren. Når tall for turnover brytes ned på lavere nivåer som for eksempel stillinger, kommunestørrelse eller kun for ledere, vil tilfeldige variasjoner kunne slå kraftig ut på tallene. Flere av tjenesteområdene i tabellene over er forholdsvis små målt i antall ansatte. Et kjennetegn ved tabellene for turnover i denne artikkelen er likevel at tallene for turnover er forholdsvis stabile over flere år. 

Alle tall i denne artikkelen er hentet fra KS’ PAI-register.