Kompetansesammensetting i videregående skole

Undervisningspersonell har siden 2004 vært en del av kommunal- og fylkeskommunal sektor. For hele kommunesektoren samlet utgjør undervisningsansatte om lag en av fem ansatte, og i fylkeskommunene utgjør de om lag halvparten av de ansatte. Det vil si at det er om lag 95.000 lærere i hele kommunesektoren samlet sett, der ca. 25.000 av disse er ansatt i den videregående skolen.  

Den videregående skolen tilhører fylkeskommune, mens grunnskoleutdanningen er lagt til primærkommunene.  

I denne artikkelen presenteres utviklingen i kompetansesammensetningen blant undervisningsansatte i den videregående skolen, med særlig vekt på utviklingen i andelen lektorer.  

Undervisningsansatte i kommuner og fylkeskommuner utgjøres av følgende fem stillingskoder, med ulikt krav til utdanning.  

• 7961 - Lærer (3-årig UH-utdannelse)
• 7962 – Adjunkt (4-årig UH-utdannelse)
• 7963 – Adjunkt med tilleggsutdanning (5-årig UH-utdannelse på bachelornivå) 
• 7965 – Lektor (5-årig UH-utdannelse, masternivå) 
• 7966 – Lektor med tilleggsutdannelse (6-årig UH-utdannelse, masternivå) 

I tillegg til stillingskodene for lærere med godkjent utdanning, er noen ansatte i stillingskode “7960 - undervisningsansatte uten godkjent utdanning”. 

Kompetansesammensetting

For kommunesektoren samlet har det vært en trend over mange år at en stadig økende andel av de ansatte har universitets- eller høgskoleutdanning, se her. Undervisningsansatte har minst 3-årig universitets- eller høgskoleutdannelse, men også for denne gruppen går trenden i retning av stadig høyere nivå på utdanningen. 

Figur 1 viser utviklingen i andel årsverk de ulike stillingskodene for lærere utfører av totalt antall lærerårsverk i den videregående skolen. En stadig økende andel av lærerårsverkene i videregående skole utføres nå av lærere med mastergrad, det vil si stillingskodene for lektor eller lektor med tilleggsutdanning. «Lektor med tilleggsutdanning» utgjorde om lag en av fire av lærerårsverkene i den videregående skolen i 2004. Fram til 2024 har dette økt til over 40 prosent. Lektorkodene samlet (7965 og 7966) utgjorde i 2024 rett i underkant av halvparten av lærårsverkene.

Samtidig har andelen lærerårsverk utført av lærere med 3- til 5-årig UH-utdannelse gått ned. «Adjunkt med tilleggsutdanning», som var den største gruppen fram til 2019, har redusert sin andel av årsverkene med 6,2 prosentpoeng og utgjør nå i overkant av 30 prosent av årsverkene. Andelen årsverk utført av adjunkter (med 4-årig UH-utdannelse) er redusert med om lag ni prosentpoeng siden 2004. Totalt sett viser utviklingen en økning i formell kompetanse blant lærere i den videregående skolen. Men i samme periode har også andelen årsverk i stillingskoden “7960 – undervisningsstilling uten godkjent utdanning” økt.

Geografiske forskjeller 

Kompetansesammensetningen varierer mellom fylker, blant annet som følge av geografiske forskjeller i elevenes valg av utdanningsprogram. I studiespesialiserende programmer undervises det i fag som ofte forutsetter at læreren har mastergrad. Dermed øker behovet for lektorer i fylker hvor en stor andel av elevene velger studiespesialisering, som for eksempel Oslo og Akershus. I fylker hvor andelen som velger yrkesfag er høy, er lektorandelen noe lavere, som for eksempel Telemark og Møre og Romsdal.

Figur 2 viser andelen lektorer i de ulike fylkeskommunene.

Lektorene blir yngre 

Gjennomsnittsalderen i kommunesektoren samlet sett er rett over 44 år. For lærere i den videregående skolen er gjennomsnittsalderen nesten 48 år. Gjennomsnittsalderen har økt noe for adjunkter, mens den har sunket markant for lektorer. Dette henger sammen med at nyutdannede lærere i dag, hovedsakelig har lektorkompetanse.

For en lektor (stillingskode 7965) har gjennomsnittsalderen sunket fra 47 til 39 år fra 2004 til 2024, mens den for en lektor med tilleggsutdanning (stillingskode 7966) har sunket fra 51 til 46 år. Når lektorer utgjør en økende andel av lærerne, er det dermed forventet at gjennomsnittsalderen for lærere vi synke framover.  

Figur 3 viser hvordan alderssammensetningen blant lektorer har utviklet seg over tid. Stillingskodene for lektor og lektor med tilleggsutdanning er her slått sammen. Andelen årsverk utført av lektorer under 35 år har økt jevnt i perioden og var i 2024 mer enn dobbelt så stor som i 2004. Andelen årsverk utført av lektorer i aldersgruppen 35–50 år har også økt, fra om lag 25 prosent i 2004 til om lag 37 prosent i 2024. Denne gruppen står for den største andelen av lektorårsverkene. Lektorer i aldersgruppen 50–65 år har redusert sin andel, fra om lag tre av fem årsverk i 2004 til om lag en av tre i 2024.

Kjønnsfordeling

Kvinner har siden 2011 utgjort flertallet av lærere i den videregående skolen. Ved utgangen av 2024 utførte de 56,2 prosent av lærerårsverkene i den videregående skolen. Figur 4 viser hvordan kjønnsfordelingen har utviklet seg over tid, målt som andel av alle lærerårsverkene i den videregående skolen.

Figur 5 viser kjønnsfordelingen i de ulike stillingskodene. Kjønnsfordelingen følger et tydelig mønster på tvers av stillingskodene. Kvinner utgjør flertallet i stillingene som krever utdanning på høyere nivå, særlig i undervisningsstillingene med krav om mastergrad. Menn er derimot i flertall i stillingene med lavere utdanningskrav. Andelen menn avtar gradvis med økende utdanningsnivå. Dette henger igjen sammen med at andelen menn som underviser på yrkesfag er høyere enn på studiespesialiserende.

Alle tall i denne artikkelen er hentet fra KS’ PAI-register.