Sykefraværet økte svakt i første kvartal 2026 etter samlet nedgang i 2025

Sykefraværsutviklingen fra 2018-2026 – kvartalstall

Figur 1 viser utviklingen i det samlede sykefraværet i alle sektorer (privat, statlig og kommunal) per kvartal fra 2018. Det samlede sykefraværet gikk ned med 0,1 prosentpoeng i første kvartal 2026 sammenlignet med samme kvartal året før. Endringen skyldes lavere sykefravær i privat og statlig sektor. I kommunal sektor gikk sykefraværet opp, fra 9,8 til 9,9 prosent. Sykefraværet i kommunal sektor var dermed tilbake på nivå med første kvartal 2024, etter å ha vært litt lavere i 2025. Sykefraværet følger et relativt stabilt kvartalsmønster fra år til år, men nivået har økt gradvis over tid.

Figur 2 viser utviklingen i det legemeldte sykefraværet i samme periode. Det legemeldte sykefraværet i første kvartal 2026 var 8,7 prosent i kommunene og 6,2 prosent i fylkeskommunene. Dette var en økning fra samme kvartal året før for begge forvaltningsnivåene. Det legemeldte sykefraværet var 2,6 prosentpoeng høyere i kommunene og 0,1 prosentpoeng høyere i fylkeskommunene enn gjennomsnittet for alle sektorer.

Sykefraværsutviklingen 2018-2025 - Årsgjennomsnitt

Årsgjennomsnittet gikk ned fra 2024 til 2025. Figur 3 viser utviklingen for samlet, egenmeldt og legemeldt sykefravær i alle sektorer. Det legemeldte sykefraværet, som utgjør mesteparten av det samlede fraværet, gikk ned fra 5,8 prosent til 5,6 prosent. Det egenmeldte sykefraværet gikk derimot opp fra 1,1 til 1,2 prosent. Reduksjonen i det legemeldte sykefraværet førte til at det samlede sykefraværet gikk ned.

Det legemeldte sykefraværet gikk også ned i kommunal sektor. Figur 4 viser utviklingen i kommuner og fylkeskommuner. I 2025 var årsgjennomsnittet 7,7 prosent i kommunene og 5,3 prosent i fylkeskommunene. Sykefraværet var dermed 0,2 prosentpoeng lavere enn i 2024 i begge forvaltningsnivåene. Den prosentvise endringen var lik, men nivået er høyere i kommunene enn i fylkeskommunene. Kommunene står for om lag 90 prosent av årsverkene i kommunal sektor, og utviklingen i kommunene har derfor størst betydning for sykefraværet i sektoren samlet.

Hvorfor er sykefraværet høyere i kommunene? 

Det kan være flere årsaker til at sykefraværet er høyere i kommunene enn i fylkeskommunene. Det handler blant annet om hvilke tjenesteområder de ansatte jobber i, kjønnsfordelingen innenfor tjenesteområdene og bruken av ulike arbeidstidsordninger. I kommunene jobber om lag 60 prosent av de ansatte innen helse- og omsorgstjenester og barnehage. Sykefraværet i disse tjenesteområdene er, som vist i figur 5, relativt høyt. I fylkeskommunene jobber rundt tre av fire i videregående opplæring, der sykefraværet er relativt lavt, se figur 6.

Kvinneandelen er også høyere i kommunene. Litt over 75 prosent av de ansatte i kommunene er kvinner, mot om lag 63 prosent i fylkeskommunene. Figur 5 og 6 viser at kvinner har høyere legemeldt sykefravær enn menn innen alle tjenesteområder, både i kommunene og i fylkeskommunene.

Arbeidstidsordningene er også forskjellige. Om lag en tredjedel av de ansatte i kommunene jobber turnus, hovedsakelig innen helse og omsorg. I fylkeskommunene er derimot turnusarbeid svært lite utbredt. Samlet sett kan disse forskjellene bidra til å forklare noe av nivåforskjellene i sykefravær mellom kommunene og fylkeskommunene.