Bruk av naturkunnskap og areal- og naturregnskap i planleggingen

Dette arbeidet er beskrevet som delprosjekt 6 og 7 i hovedprosjektet.

Bruk av naturkunnskap og areal- og naturregnskap i planleggingen

Kunnskapsgrunnlaget knyttet til natur blir stadig mer omfattende. Dette gir både metodiske, pedagogiske og kompetansemessige utfordringer knyttet til sammenstilling, framstilling og vurdering av hva som er relevante data for en planprosess. 

Data om økosystemer og tilstand må gjøres tilgjengelig og anvendelig for planleggingen i tidlige planfaser dersom disse skal bidra til mer bærekraftig arealbruk. Det er behov for å teste ut i praktisk kommuneplanarbeid hvordan dataene og kunnskapen areal- og 
naturregnskapet bygger på og selve regnskapet kan brukes. Sentralt for delprosjektet er å avdekke forutsetningene for fruktbar anvendelse av data fra areal- og naturregnskap og annen naturkunnskap i kommunal planlegging. 

Data fra Østfold, Akershus og Buskeruds arealregnskap blir presentert for og diskutert i alle pilotkommunene. Det blir i tillegg en grundigere uttesting av egengenererte data fra arealregnskapet for pilotkommunene fra Østfold og Akershus. Dette kan omfatte både dataenes kvalitet, tilgjengelighet, relevans for problemstillinger, formidling og forankring hos de folkevalgte som beslutningstakere, og som grunnlag for medvirkning og diskusjon i planprosessen. I hvilken grad kunnskapen er forvaltningsrelevant og bidrar til tydeliggjøring av hva som er nasjonale og vesentlig regionale naturverdier er også interessant for anvendeligheten i planleggingen. 

Nye modeller for samhandling om naturkunnskap og areal- og naturregnskap i planleggingen.

Bruk av naturkunnskap og natur- og arealregnskap i planprosessene forutsetter god samhandling mellom kommunene og regionale myndigheter der fylkeskommunen og statsforvalter har sentrale roller. Mange mindre kommuner forvalter store naturområder, men har begrensede ressurser til planlegging. Samtidig skal kommunene håndtere en økende kunnskapsmengde om natur og mange har utfordringer med å rekruttere fagkompetanse. 

Det er behov for å undersøke om det er potensial for at både fylkeskommunene og statsforvalterne kan ta en mer aktiv rolle i samhandlingen med kommunene i planprosessene når det gjelder naturkunnskap og areal- og nauturregnskap. Det vil for 
eksempel kunne innebære at regionale myndigheter går lenger i å tilrettelegge natur- og arealkunnskap for og sammen med kommunen. Dette med utgangspunkt i naturkunnskap som utvikles i prosjektet sammen med annen relevant areal- og naturkunnskap for planleggingen. Med en mer aktiv rolle kan fagmiljøene på regionalt nivå bidra til at også kommuner med lite plankompetanse får brukt tilgjengelig naturkunnskap i planprosessene.

Sentrale problemstillinger for delprosjekt 6 og 7

• Hvordan kan stedfestede data utviklet i H2-H4 anvendes i ulike faser av 
  planprosessene?
• I hvilken grad kan disse dataene bidra til tydeliggjøring av hva som er nasjonale og 
  regionale verdier knyttet til natur?
• Hva kreves av dataene for at de skal være anvendelige i de kommunale 
  planprosessene?
• Er det andre data om økosystemer, tilstand og arealbruk som kommunene har bruk 
  for i sin planlegging enn de som er tema for H2-H4?
• Hvordan kan areal- og naturregnskap som numeriske regnskap anvendes i ulike 
  faser av planprosessen?
• Hva kreves av planprosessene og involvering av de folkevalgte for at 
  naturkunnskapen og areal- og naturregnskap skal komme til faktisk anvendelse?
• Hvordan bruke naturkunnskapen som grunnlag for plangrep for å sikre 
  naturverdier i LNFR-områder?
• Hvilket potensiale er det for at fylkeskommuner og statsforvaltere kan ta en mer 
  proaktiv rolle i samhandlingen med kommunene i planprosessene?
• Hva krever det av planprosessene at regionale myndigheter kan ta en mer proaktiv 
  rolle?
• Hva krever det av de regionale myndighetene å ta en mer proaktiv rolle?

Hovedaktiviteter (felles for delprosjekt 6 og 7)

Fase 1: Programmeringsfase hvor følgende avklares:

• Problemstillinger for delprosjektene
• Utvalgskriterier for piloter
• Antall samlinger med pilotkommuner
• Forventet leveranse fra delprosjekter i år 1
• Detaljert framdrift

Fase 1 avsluttes når samarbeid med deltakende kommuner og regionale myndigheter er etablert og har levert en delprosjektplan.

Fase 2: Utforsking av piloter

• Samlinger med pilotkommuner og involverte fylkeskommune(FK) og statsforvaltere (SF)

Fase 2 innebærer følgende:

• Innledende møter med alle pilotkommunene
• Løpende dialog med pilotkommunene
• Samling med deltakende SF og FK
• 2 samlinger med deltakende kommuner, SF og FK
• Sammenstilling av karakteristika for plansituasjonen og særlige problemstillinger knyttet til natur for pilotkommunene
• Beskrivelse av samhandlingsprofil for fylkeskommune og statsforvalter for pilotene

Fase 3: Anbefalinger og rapportering

• Rapportering fra år 1 med oppsummering av avklaringer og erfaringer fra første prosjektår og beskrivelse av elementer til metodikk som må videreutvikles i år 2 og 3

Erfaring og kunnskap opparbeidet og delt i plenumssamlingene i prosjektet vil være et vesentlig resultat fra prosjektet, i tillegg til endelig rapportering i år 3. I endelig rapportering vil vi vektlegge lesbarhet og kunnskapsoverføring for kommunesektoren.