Publisert: 28.10.2025
Med sin nærhet til befolkningen og inngående kjennskap til lokale forhold, er kommunene godt rustet til å drive det operative beredskapsarbeidet når krisen rammer.
Flom og skred, pandemi, flyktningstrøm og dataangrep er eksempler på krisehendelsene som norske kommuner har blitt stilt overfor de siste årene.
Totalberedskap krever helhetlig tenkning
Totalberedskapsmeldingen er et viktig grunnlag for å styrke det nasjonale beredskapsarbeidet. KS jobber for tydelig avklaring av roller, ansvar og myndighet fra departement til kommuner og fylkeskommuner. I tillegg mener KS det bør etableres sterkere og mer forpliktende beredskapssamarbeid mellom stat og kommune.
Sivil og militær beredskap er to sider av samme sak. Det hjelper ikke å bygge opp Forsvaret hvis den sivile infrastrukturen og beredskapen ikke fungerer. Derfor trengs det en tydelig og helhetlig plan for hvordan hele totalberedskapen – både i fred, krise og krig – skal fungere.
Noen spørsmål som KS jobber for å tydeliggjøre
- Hva skal kommunene faktisk forberede seg på? Uten felles situasjonsforståelse, konkrete scenarioer og prioriteringer blir det krevende å planlegge effektivt. Uklare roller skaper usikkerhet og svekker helheten i beredskapsarbeidet. Forsvarets forventninger til kommunesektoren må avklares.
- Hva er kommunesektorens utfordringer i lys av den kraftige styrkingen på militær side? I totalforsvaret er militær og sivil side gjensidig avhengige av hverandre og det er helt nødvendig at den sivile beredskapen, inkludert kommuner og fylkeskommuner, må få et kraftig løft økonomisk, på samme måte som det militære forsvaret. Dette gjelder spesielt infrastruktur som fylkesveier og havner.
- Når får kommunene tilgang til den informasjonen de trenger for å være med i beredskapsarbeidet? Forsvaret og sivilsamfunnet må ha et felles situasjonsbilde og samarbeide tett om innsatsen. Militære og sivile planer må være samordnet.
