KS i regjeringens kontaktutvalg

Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, deltok i regjeringens kontaktutvalg for partene i arbeidslivet. Tema for møtet er Nasjonal sikkerheitsstrategi.

Dette er innlegget til Gunn Marit Helgesen:

Riktig godt nytt år til alle, og takk for invitasjonen!

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er alvorlig, og har blitt ytterligere forsterket gjennom de siste dagenes dramatiske hendelser og uttalelser, også fra vår største alliansepartner i NATO.

Vi stiller oss helt bak regjeringens håndtering. Nå må vi stå sammen som nasjon – det er viktigere enn noensinne.

Takk til statsministeren for en inspirerende og viktig nyttårstale til det norske folk om verdien av fellesskap, også når det gjelder sikkerhet og beredskap.

Statsministerens nyttårstale understreket verdien av fellesskap, også for sikkerhet og beredskap. Sivilsamfunnets motstandskraft mot desinformasjon, digitale angrep og sabotasje er minst like viktig som militær beredskap. Klima- og naturhendelser rammer oss også stadig hardere.

Da er et velfungerende nasjonalt trepartssamarbeid og lokalt partssamarbeid viktige fortrinn i å bygge motstandskraft i samfunnet. Et forsterket og enda mer forpliktende trepartssamarbeid om beredskap tror vi vil styrke nasjonens samlede beredskapsevne. Her har trepartssamarbeidet og lokalt partssamarbeid en nøkkelrolle. Et forsterket samarbeid om beredskap vil styrke nasjonens samlede evne.

Kongen sa det godt i sin nyttårstale: «Vårt beste sivile vern er en befolkning som står sammen og bidrar – med hode, hjerte og hender.» Det var det han beskrev som «hverdagsdemokratiet». Både jeg og KS mener sterkt at våre medlemmer med sin brede kontaktflate lokalt kan og vil gjøre en forskjell som merkes for vår samlede beredskapsevne.  

Oppmerksomheten om beredskap øker lokalt. Ønsket fra totalberedskapskommisjonen, regjering og Storting om at enda flere kommuner måtte opprette beredskapsråd ser vi også faktisk er fulgt opp, og oppdatering av beredskapsplaner er i fokus.

Samtidig er det også utfordringer. Vi forventer at langtidsplanen for sivil beredskap som legges fram i år, og debatter gjennom Totalforsvarsåret 2026, kan være med å skissere løsninger på noen av disse utfordringene. La meg nevne noen:

Det sivilt-militære samarbeidet må øves og styrkes. Vi må øve mer på tvers av sektorer, og prioritere å øve på scenarioer som innbefatter krig.

Det er problematisk at kommunene generelt ikke har tilgang til godkjente informasjonssystemer for behandling av gradert informasjon. Få personer har sikkerhetsklarering. Dette gjør det vanskelig å få til samsvar mellom planlegging på sivil og militær side.

Hvordan kan kommunene på en realistisk måte tilpasse de ressursene de faktisk har forberede seg på å bistå ved mottak av allierte styrker og transportbehov? Her trenges det også konkrete og tydelige svar.

Langtidsplanen blir et viktig verktøy for koordinering mellom stat og kommuner. Den bør gi signaler om satsingsområder i kommende budsjetter. Styrket militær beredskap forutsetter styrket sivil beredskap.

Et særlig viktig tema er samarbeid om og øving på matberedskap og på sivil kontinuitetsplanlegging når Forsvarets personellbehov skal ha forrang. Forhåpentligvis kan planen også bidra til mer forutsigbarhet i statlige rammebetingelser. Det står svært høyt på ønskelista til samtlige kommuner og fylkeskommuner.  

KS vil også advare mot at konsekvensene av nedskaleringen av posttilbudet i ny postlov ikke er tilstrekkelig utredet, særlig for beredskap. Posten har en landsdekkende infrastruktur og unik kompetanse om hvor alle innbyggere bor. I krig eller krise kan Posten være helt avgjørende for å formidle informasjon og levere medisiner og varer. 

Vi kan neppe verken forvente eller kreve at langtidsplanen for sivil beredskap blir like konkret og forpliktende når det gjelder opptrapping av statlige bevilgninger til dette formålet som langtidsplanen for Forsvaret var.  Men det er hevet over enhver tvil at styrket militær beredskap forutsetter styrket sivil beredskap. Da bør i det minste en langtidsplan gi signaler om hva som vil være særlige satsingsområder i de kommende statsbudsjettene for å oppnå dette.

Jeg startet med å gi honnør for at samarbeidet om den nasjonale sikkerhetsstrategien ble prioritert som tema i dette møtet. Skal en strategi fungere, må partene som er nødvendig for å realisere den både ha eierskap til innholdet i strategien, og kunne påvirke hvordan den realiseres.

Det mangler ikke på omtale av hvor viktig kommunesektoren er for den nasjonale grunnberedskapen. Det påpekte totalberedskapskommisjonen, regjeringen selv i totalberedskapsmeldingen, og også Riksrevisjonen i fjorårets rapport om totalforsvarets rolle i sikkerhetspolitisk krise og krig.

Vi har tidligere kritisert regjeringen for å være flinkere til å snakke om kommunenes rolle i beredskapen enn med kommunesektoren, særlig når det gjelder å ha en stemme i nasjonal strategiutvikling både på tvers av - og i de ulike samfunnssektorene. En slik sterkere stemme også på nasjonalt nivå mener vi vil styrke den nasjonale beredskapsevnen.

Mandag denne uka deltok jeg på seminar om totalberedskap i nordområdene. Der deltok også forsvarssjefen.  Han sa til seminardeltakerne at det viktigste for et robust totalforsvar og totalberedskap er samhold og tillit. Det slutter jeg meg til!