Fritaksordning sikrer kritiske tjenester i krise og krig

Kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for å opprettholde samfunnskritiske tjenester. Dette ansvaret blir satt på prøve under kriser, sikkerhetspolitiske hendelser eller krig.

Ved å kartlegge hvilke ansatte som er styrkedisponert til tjeneste i Forsvaret eller Sivilforsvaret, samt søke om fritak for kritiske roller og funksjoner, kan kommuner og fylker opprettholde kritiske tjenester.

Hvorfor er fritaksordningen viktig?

I krig, når krig truer, eller ved styrkeoppbygging, kan Forsvaret og Sivilforsvaret innkalle personell som allerede er disponert til tjeneste. Dette omfatter også ansatte i kommuner og fylkeskommuner.

For å unngå at kritiske tjenester svekkes, åpner regelverket for at virksomheter kan søke midlertidig fritak fra fremmøte for nøkkelpersonell som har en rolle og kompetanse som ikke kan erstattes. Fritaksordningen er derfor et viktig virkemiddel for å sikre kritiske kommunale og fylkeskommunale tjenester under kriser.

Slik virker ordningen

For at en ansatt skal kunne fritas fra fremmøte i Forsvaret eller Sivilforsvaret, må alle følgende vilkår være oppfylt:

1. Den ansatte er disponert eller innkalt
   Personen må være disponert eller innkalt til tjeneste i Forsvaret eller Sivilforsvaret. Det sendes et disponeringskort til den ansatte.
2. Kommunen eller fylkeskommunen er registrert som samfunnskritisk virksomhet (SKV)
   Registrering skjer gjennom søknad til koordinerende forvaltningsorgan (KFO).
3. Funksjonen er kritisk og ikke mulig å erstatte
   Funksjonen som den ansatte har må være nødvendig for drift i krig, når krig truer eller ved styrkeoppbygging, og kommunen må kunne dokumentere at ingen andre kan overta oppgaven i tilstrekkelig grad.

Det krever en konkret og etterprøvbar begrunnelse, inkludert en vurdering av mulige kompenserende tiltak som stedfortreder eller opplæring.

Nullstille registre etter pandemien

Forsvarets personell og vernepliktssenter (FPVS) varslet opprydding og nullstilling i eksisterende SKV-registreringer fra 1. november 2025. Nullstillingen ble begrunnet med at det var nødvendig å ta ned «støy» i systemet og sikre at de reelt kritiske funksjonene ble løftet fram.

Liste over kritiske samfunnsfunksjoner (KIKS) som ble utarbeidet i forbindelse med pandemien var laget for en fredstidskrise. Den vil ikke gjelde for mobilisering i Forsvaret og Sivilforsvaret ved krig, når krig truer eller ved styrkeoppbygging.

Hva bør dere gjøre nå?

1. Få oversikt over disponert personell.
En oversikt over styrkedisponert personell i egen virksomhet vil være grunnlaget for å gjøre gode vurderinger i beredskapsplanlegging og for å vurdere om det er behov for å søke fritak for noen stillinger. Hvordan dette kan gjøres i praksis, og rettslig grunnlag, omtaler vi lenger ned i artikkelen.

2. Vurder og dokumenter kritiske stillinger og roller
Med utgangspunkt i beredskapsplan må kommunen og fylkeskommunen vurdere hvilke stillinger og roller som er uerstattelige for å ivareta de oppgavene som må opprettholdes i krise og krig. Vurderingen må omfatte om det kan være kompenserende tiltak, som stedfortredere eller å lære opp andre.

3. Sørge for SKV-registrering
Før det kan søkes om fritak for ansatte må virksomheten være registrert som SKV.

• Fylkeskommuner er allerede definert som KFO og SKV.
• På Forsvarets nettsider finnes det en oversikt over hvilke kommuner som er registrert som SKV (Oversikt KFO knyttet mot SKV). Kontakt statsforvalteren i ditt fylke hvis du ikke finner din kommune registrert som SKV.
• Interkommunale selskap (IKS) som har en samfunnskritisk funksjon må også registreres – eksempelvis interkommunale brannvesen eller legevakter. Dette gjøres ved å kontakte statsforvalteren.
• Det er ikke nødvendig å registrere underenheter i kommunen, bare kommunen som hovedenhet – altså ikke nødvendig å registrere for eksempel sykehjem eller administrasjon.

4. Kommunene søker om fritak
Det er kommunen og fylkeskommunen som søker om fritak for stillinger og roller som ikke kan erstattes, basert på den oversikten ledelsen har skaffet seg over hvilke personer som er styrkedisponert, ikke den enkelte ansatte. Søknad om fritak bør skje straks den ansatte har fått varsel om disponering eller innkalling. De som har mottatt disponeringskort fra Forsvaret skal være informert om at de skal underrette arbeidsgiver.

Søknaden må vise:

• Hvorfor rollen er kritisk i krise og krig.
• Om andre kan overta rollen og hvor raskt.
• Konsekvensene ved bortfall av rollen.
• Henvisning til beredskapsplaner og tiltak for opplæring og/eller erstatning.

Søknaden sendes til FPVS eller Sivilforsvaret. Les mer om hvordan på deres nettsider:
Forsvaret.no - Fritaksordningen
Sivilforsvaret - Fritak fra tjeneste i Sivilforsvaret

5. Klage
Hvis virksomheten får avslag på en søknad om fritak for ansatte, er det mulig å klage. Klagen sendes til Forsvaret eller Sivilforsvaret med kopi til KFO.

Hvordan kan kartlegging gjøres i praksis?

Forsvaret og Sivilforsvaret utleverer ikke samlede lister over personer som er disponerte. Det betyr at kommuner og fylkeskommuner må gjøre kartleggingen selv.

Kartleggingen vil bidra til at virksomheten får oversikt over hvor mange ansatte de kan regne med å måtte avstå til Forsvaret eller Sivilforsvaret i krise eller krig, og hvem de skal vurdere å søke fritak for.

Flere kommuner og fylkeskommuner har benyttet seg av de systemene de allerede har for håndtering av ansattes personopplysninger, og benytter rutiner de har for registrering av f.eks. bierverv og pårørendeinformasjon. Noen har gjort det ved å opprette en egen fane for beredskap i menyen for personopplysninger. Der har de laget avkrysningsmulighet for ansatte, og lagt til årlig påminning.

Det er avgjørende at opplysningene som fremkommer i kartleggingen behandles både i tråd med krav til personvern og som opplysninger av betydning for rikets sikkerhet. Før virksomheten går i gang med kartlegging bør man drøfte rutinene og det rettslige grunnlaget med tillitsvalgte og personvernombud. Det bør også gjøres en vurdering av hvem som skal ha tilgang til opplysningene i kommunen. En måte å gjøre det på er at ledere kun har tilgang til denne informasjonen om styrkedisponerte i eget område.

Rettslig grunnlag for registrering og behandling av opplysninger

Kommunene må ha et rettsgrunnlag for å kreve at arbeidstakere opplyser arbeidsgiver om disponering. Et generelt rettsgrunnlag for kartlegging og registrering kan finnes i arbeidstakerens lojalitetsplikt sammenholdt med den styringsretten kommunen har som arbeidsgiver – forutsatt at kommunen har en rimelig og saklig grunn til å be om opplysningene.

Det vil nok være rimelig og saklig at kommunen er avhengig av disse opplysningene for å overholde sine lovpålagte plikter. I enkelte sektorer er arbeidstakers opplysningsplikt dessuten eksplisitt angitt. Viktige bestemmelser om kommunens og arbeidstakers plikter finnes blant annet her:

• Helseberedskapsloven § 4-2 som sier at beordringspliktig personell skal la seg registrere.
• Forskrift om krav til beredskapsplanlegging § 9 som sier at virksomheten skal ha oversikt over personell som kan beordre etter helseberedskapsloven og mobiliseringsdisponerte i Forsvaret og i Sivilforsvaret, og ha nødvendig personell i tilfelle krise, katastrofe og krig.
• Sivilbeskyttelsesloven § 15 som sier at kommunene skal ha beredskapsplaner som inneholder varslingslister og ressursoversikt.
• Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 4 som sier at kommunen skal ha opplysninger om hvilke ressurser kommunen har til rådighet, og § 9 som sier at kommunen må skriftlig dokumentere at beredskapspliktene er oppfylt.

For fylkeskommunene er rettslig grunnlag tilsvarende, og eksempler på relevante bestemmelser er blant annet:

• Forskrift for sivil transportberedskap § 4
• Tannhelsetjenesteloven §1-1
• Helseberedskapsloven § 2-2
• Vegdata- og trafikkinformasjonsforskriften

Opplysninger om disponering er en personopplysning etter personvernforordningen (GDPR). Innhenting, lagring og bruk av slike opplysninger må derfor ha behandlingsgrunnlag i artikkel 6 nr. 1 bokstav a-f. Flere av alternativene kan være aktuelle, Det kan være mest nærliggende å basere seg på bokstav b, når bruken av opplysningene må anses nødvendige for gjennomføring av den enkelte arbeidsavtale.

Avslutning av fritak

Virksomheten skal melde fra til Forsvaret eller Sivilforsvaret hvis den ansatte som er innvilget fritak slutter i stilling som er kritisk for kommunens/fylkeskommunens drift. Vedkommende vil da kunne styrkedisponeres igjen.