Statsbudsjettet på velferdsområdet

Nødvendig med bedre rammebevilgninger i helse- og velferdstjenestene

Det viktigste virkemiddelet for å styrke helse- og omsorgstjenestene i kommunene er å sørge for en god grunnfinansiering. Det betyr at den generelle kommuneøkonomien må styrkes ellers vil det gå utover velferdstjenestene. Styrking av frie inntekter til kommunene vil også gi mulighet for å se de ordinære tjenestene i sammenheng med forebyggende tiltak hvor behovene vil være forskjellige fra kommune til kommune.

Det må ikke hoppes bukk over grunnfinansieringen, det er det viktigste for kommunene. Kommunene har hatt en sterk kostnadsvekst innenfor pleie og omsorg. Særlig for tjenester til yngre så ser vi at kostnadene fortsetter å øke. Hvis kutt i tjenestene skal reduseres neste år, så kreves økte rammer til kommunene. Dette er særlig viktig for eldre- og yngreomsorg som i hovedsak er rammefinansiert.

Problematisk kostnadsoverveltning til kommunene

Ressurskrevende tjenesterordningen er foreslått endret. Det er forslag om å øke innslagspunktet for ordningen med 23.000 kr ut over beregnet lønnsøkning. Det innebærer en innstramming på 152,7 mill kr. Ordningen er ment å sikre at tjenestemottakere som krever mye ressurser fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon.

Når innslagspunktet for toppfinansieringsordningen økes, veltes et større finansielt ansvar for kostnadsveksten til ressurskrevende pleie- og omsorgstjenester over på kommunene. Dette er problematisk og kan ramme de mest sårbare brukerne, eller gå ut over kommunens muligheter for å gi omsorgstjenester til andre brukere av pleie og omsorgstjenester.

Positiv forenkling i investeringstilskuddsordningen for sykehjem og omsorgsboliger

KS er svært positiv til at det er gjennomført forenklinger i ordningen. Krav som vil bestå er krav etter byggteknisk forskrift (TEK17), inkludert krav om universell utforming og krav etter arbeidsmiljøloven. Det er likevel slik at kravet om at beboer må ha vedtak om heldøgns omsorgstjenester opprettholdes. Det blir dermed ikke mulig for kommunene å bygge trygghetsboliger med fellesareal slik KS har bedt om. En slik inkludering ville gitt mer fleksible tilbud på ulike nivåer i omsorgstrappen. Dette vil være et viktig bidrag til bærekraftig omsorg. 

Det er positivt at det satses på flere aldersvennlige boliger og boligtilpasning. KS støtter videreføring av tilskuddsordningen i Husbanken for tilpasning av egen bolig. Det er et godt bidrag til flere boliger som er egnet for lavere funksjonsnivå enn det vi har i dag. Regjeringen peker på at det skal utredes en forsøkshjemmel for Husbanken. KS mener dette er en endring som kunne vært gjennomført ved at en liten del av gjenstående midler kunne vært forbeholdt forsøk. 

Nytt omstillingstilskudd

Det er opprettet et nytt omstillingstilskudd knyttet til Helsepersonellplan 2040. En rekke tilskudd som tidligere lå under Kompetanseløft 2025 er samlet i en ordning. Til sammen er tilskuddet på 681,7 mill. kroner. Å samle tilskuddene skal gi mer fleksibilitet for kommunene. KS støtter en omlegging fra enkelttilskudd til flere prosjekter, til en større bevilgning til omstilling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Samtidig er det viktig at iverksatte utviklingstiltak kan gjennomføres som planlagt i 2027, og at innretningen på det nye tilskuddet utformes slik at kommunene fortsatt får nødvendig støtte til sine utviklingsprosesser. Det er også behov for å sikre samarbeid på tvers av kommuner, og ubyråkratiske ordninger som kommunene kan nyttiggjøre seg.

Annet under Helsepersonellplan 2040:

• 16 millioner til veiledning og støtte til kommunenes omstillingsarbeid
• 30 millioner til diverse tiltak beskrevet i planen
• 28,6 millioner til
• Personellmonitor
• Videreutvikling av Helsemod
• Helsebiblioteket
• Prosesser for godkjenning av helsepersonell med utenlandsk utdanning

Det er varslet at Tørn kommune fases ut i 2027 og foreslås innlemmet i omstillingstilskuddet. KS støtter ikke dette. I den seneste evalueringen beskrives Tørn som et treffsikkert og relevant nasjonalt virkemiddel med en struktur for langsiktig omstilling. Det er et program som retter seg mot sentrale årsaker til bemanningsutfordringene, blant annet deltid, kompetansebruk og organisering av tjenestene.

Det er kombinasjonen av lokalt eierskap, ledelsesforankring, partssamarbeid, datagrunnlag og praktisk støtte som øker sannsynligheten for varige endringer. KS mener Tørn kommune bør styrkes etter samme finansieringsmodell som i dag.

Bekymring for tilbudet til de psykisk sykeste

I opptrappingsplanen (2023-2033) vil regjeringen styrke psykisk helsefeltet med 3 mrd. over ti år. Statsbudsjettets forslag til opptrapping med 300 mill. kroner følger dette skjemaet. De 300 millionene fordeles grovt sett likt mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten:

• 50 mill. til spesialisert rusbehandling for barn og unge
• 70 millioner til døgnkapasitet i psykisk helsevern og psykisk helsevern for barn og unge
• 60 millioner til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud i kommunene
• 20 millioner til tiltak i handlingsplan for å heve levealderen for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer
• 80 millioner i frie inntekter til kommunene
• 20 millioner til modeller for systematisk samhandling mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunehelsetjenesten

Veksten i døgnplasser innenfor psykisk helsevern lar vente på seg, og vi er derfor tvilende til om budsjettforslaget vil kunne prioriteres tilstrekkelig inn mot behovene til de mest alvorlig syke. Det vil bety en fortsatt utfordrende situasjon for feltet i kommunal sektor. KS vil derfor ta opp dette som sak i forbindelse med Stortingets behandling av budsjettet, og understreker behovet for fortsatt opptrapping i kommende budsjetter. 

Mangel på døgnkapasitet i psykisk helsevern gir store oppgaver i kommunene som går på bekostning av andre kommunale tjenester. Et eksempel er ønsket om flere lavterskeltiltak i kommunene. Når ressursene trekkes mot et fåtall brukere med svært omfattende behov, blir det vanskeligere å bygge opp tjenester for andre grupper. KS er bekymret for at regjeringens satsing på sikkerhetspsykiatri og døgnplasser i sykehus ikke i tilstrekkelig grad blir gjennomført i praksis.

Behov for økt satsing på sosialtjenestene i Nav

Det er positivt at regjeringen gjennom budsjettforslaget ønsker å styrke arbeidslinjen ytterligere, særlig overfor unge som står utenfor arbeid og aktivitet. KS støtter satsinger som kan bidra til å gjøre Nav mer samordnet og setter brukerens ressurser i sentrum, med mindre fokus på diagnose og ytelser. Økt satsing på likeverdige og sammenhengende digitale tjenester er en viktig forutsetning for å oppnå dette. Vi etterlyser imidlertid konkrete satsinger som kan bidra til å styrke sosialtjenestene for å understøtte hovedmålet om arbeid. Et eksempel er prosjektet «En innbygger - ett Nav» som er et svært viktig initiativ for å skape mer sammenhengende digitale tjenester. Selv om prosjektet er omtalt i budsjettforslaget, savner vi at videre finansiering sikres gjennom konkrete bevilgninger.

Arbeidsrettet innsats kan imidlertid ikke sees uavhengig av de sosiale tjenestene i Nav som kommunene har ansvar for, og som ofte retter seg mot de mest sårbare innbyggerne. Godt sosialfaglig arbeid er en forutsetning for at unge i utenforskap skal kunne nyttiggjøre seg gode tiltak som er mer direkte målrettet mot arbeid. KS kan ikke se at budsjettforslaget i tilstrekkelig grad erkjenner denne sammenhengen.

Sosialtjenestene står fortsatt i en krevende situasjon. Etterspørselen etter midlertidige botilbud er fortsatt økende, med til sammen 7357 husholdninger som søkte midlertidig botilbud i 2025. Andelen har økt kraftig de siste årene. Behovet for midlertidig bolig er langt større enn tilgangen. KS etterlyser umiddelbare tiltak for å avhjelpe kommunenes situasjon på dette området.  

Fordrevne fra Ukraina over 67 år med midlertidig kollektiv beskyttelse har ikke rett til å motta statlig supplerende stønad. Dette fører til økt økonomisk og administrativ byrde på sosialtjenestene i Nav. Det gjelder om lag 7000 personer på landsbasis. Gruppen skal ikke ut i arbeidslivet, og har økonomisk sosialhjelp som eneste kilde til livsopphold. KS mener denne gruppen bør vurderes for supplerende stønad. For de over 67 år med kort botid i Norge oppfordrer vi Stortinget til å be regjeringen om å komme tilbake med en egen sak om dette.

Utilstrekkelig finansiering til flyktninger og asylsøkere

Statsbudsjettet for 2027 gir kommunene fortsatt utilstrekkelig finansiering på flyktning- og asylfeltet. Tilskuddet til Jobbsjansen økes med 30 millioner. Ellers er det ingen økte bevilgninger av betydning for kommunenes arbeid med flyktninger og innvandrere. Antallet på 100 overføringsflyktninger i året foreslås videreført. Samtidig med at ankomstene reduseres, vil forventet bosetting for 2027 bli lavere enn i 2026. Utgifter til norskundervisning for voksne, hvor beregninger viser en dekning på kun 71,5 prosent, økes ikke. Det kan redusere tilbudet og gi mindre fleksibilitet i undervisningen.

Dekningen for vertskommunenes utgifter til asylmottak lå i 2024 på 82,1 prosent. Satsene har kun vært prisjustert siden 2024. Det foreslås heller ingen økning av tilskuddet i 2027 ut over prisjustering. Asylmottak er et statlig ansvar. Kommunene har ingen påvirkning på selve etableringen av mottak, men er pliktige til å levere alle lovpålagte tjenester til beboerne. Dette innebærer at den lave dekningsgraden medfører et ekstra press på kommunenes tjenesteapparat.