Publisert: 17.10.2025

Det viktigste virkemiddelet for å styrke helse- og omsorgstjenestene i kommunene er å sørge for en god grunnfinansiering. Det betyr at den generelle kommuneøkonomien må styrkes ellers vil det gå utover velferdstjenestene. Styrking av frie inntekter til kommunene vil også gi mulighet for å se de ordinære tjenestene i sammenheng med forebyggende tiltak hvor behovene vil være forskjellige fra kommune til kommune. Det må ikke hoppes bukk over grunnfinansieringen, det er det viktigste for kommunene. Kommunene har hatt en sterk kostnadsvekst innenfor pleie og omsorg, og særlig for tjenester til yngre så ser vi at kostnadene fortsetter å øke. Hvis kutt i tjenestene skal reduseres til neste år så kreves økte rammer til kommunene.  Dette er særlig viktig for eldre- og yngreomsorg som i hovedsak er rammefinansiert.

Krav om netto tilvekst foreslås gjeninført på investeringstilskuddsordningen for sykehjem og omsorgsboliger

KS er glad for at regjeringen har redusert bindingstiden for disponering av plasser i sykehjem og omsorgsboliger fra 30 til 20 år, og at differensiert sats knyttet til lokalt produksjonskjøkken avvikles, men når det samtidig er foreslått å legge store bindinger i form av krav om netto tilvekst i ordningen så er det svært uheldig. Av 3 365 mill. kroner i tilsagnsramme for investeringstilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser i 2026 så skal 1 mrd. kroner forbeholdes plasser som gir netto tilvekst i kommunene som mottar tilskudd. KS var negative til innføring av krav om netto tilvekst når det kom, når det nå foreslås gjeninnført er det et klart brudd med den fleksibiliteten og forutsigbarheten som kommunene trenger for å realisere flere heldøgns boliger. Det er heller ikke foreslått å inkludere trygghetsboliger i tilskuddsordningen, slik kommunene vil. Den maksimale anleggskostnaden i 2026 foreslås satt til 4,272 mill. kroner for kommuner utenfor pressområder, og 4,886 mill. kroner for pressområdekommuner.

Regjeringen har derimot foreslått 60 mill. kroner til en ny tilskuddsordning rettet mot frivillige og ideelle aktører som tilbyr aktiviteter for eldre for å bygge opp under den varslede aktivitetsgarantien i Bo trygt hjemme-reformen. Det er også positivt at det foreslås en ny tilskuddsordning der privatpersoner kan få tilskudd til å oppgradere eller tilpasse egen bolig og gjøre den mer aldersvennlig. Tilskuddet kan dekke inntil 25 % av kostnadene, begrenset oppad til maksimalt 75 000 kroner per husstand. Foreslått tilsagnsramme for 2026 er 89 millioner kroner.

Døgnplasser i psykisk helsevern 

Den mangeårige nedbyggingen av døgnplasser innen psykisk helsevern har ført til at kommunene har fått ansvar for bolig og tjenester til personer med alvorlige psykiske lidelser, omfattende rusmiddelproblemer og i en del tilfelle en vurdert høy potensiell voldsrisiko. En rapport fra Sifer [1] peker på at døgnkapasiteten i sykehusbasert psykisk helsevern og i det sikkerhetspsykiatriske tjenestetilbudet bør økes med minst 15 %. Vi oppfatter at dette arbeidet er i gang. Regjeringen har i tråd med fremskrivingene i de regionale helseforetakene, lagt til grunn en vekst av døgnkapasitet i psykisk helsevern for voksne på 12,9 pst. frem mot 2040. De regionale helseforetakene skal i 2025 levere en konkret og tidfestet plan for økning av døgnkapasitet i tråd med fremskrivingene, tilsvarende omtrent 430 døgnplasser.

Men veksten i døgnplasser innenfor psykisk helsevern lar vente på seg, og vi er derfor i tvil om budsjettforslaget vil kunne prioriteres tilstrekkelig inn mot behovene til de mest alvorlige syke innenfor området psykisk helse og rus. Det vil bety en fortsatt utfordrende situasjon for feltet i kommunal sektor. Mangel på døgnkapasitet i psykisk helsevern gir store oppgaver i kommunene som går på bekostning av andre kommunale tjenester.

Ingen økt kompensasjon for kommunenes integreringsutgifter til flyktninger

Beregningsutvalget som kartlegger utgifter første 5 år, viste at kommunene i 2023 kun fikk dekket 92% av utgiftene gjennom integreringstilskuddet. For 2024 ble dette redusert til 90, 2 %. Forslaget i statsbudsjettet viderefører tilskuddet på 2025 nivå. Dette innebærer at tilskuddet ikke er prisjustert siste 2 år, noe som sannsynligvis vil medfører en ytterligere reduksjon i dekningsgraden. 

Kommunene har gjort en enorm innsats i bosetting av nærmere 100 000 flyktninger siden 2022. Mange viser til de økte utgiftene, bl a fordi ukrainere har mindre rettigheter enn andre flyktninger. Dette vil sannsynligvis gå ut over fremtidig bosettingsvilje, noe som er svært uheldig da ankomstene senere tid tyder på at bosettingsbehovet vil øke. 

Ressurskrevende tjenesterordningen er uendret

For 2026 blir det foreslått at kommunene på landsbasis får kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter i 2025 til helse- og omsorgstenester ut over et innslagspunkt på 1 921 000 kroner.

Økning i veiledende satser for økonomisk sosialhjelp

Regjeringen foreslår å øke de statlige veiledende satsene, i hovedsak til familier med barn.   Departementet foreslår samtid å fjerne regelen i sosialtjenesteloven § 18 om at barnetrygden ikke skal tas med ved vurderingen av søknader om økonomisk stønad til familier. Det er anslått at kommunene kan spare ca. 650 mill. kroner i 2026 om loven blir endret, slik at kommunene ikke lenger er forpliktet til å holde barnetrygden utenfor ved utmåling av økonomisk sosialhjelp. Forslaget reverserer regelendringen fra 2022, og anslaget på innsparingen for kommunene svarer til det beløpet de fikk i økonomisk kompensasjon gjennom rammetilskuddet da regelen kom. Departementet foreslår å bruke denne innsparinga til å øke de veiledende satsene for økonomisk stønad. Dermed vil midlene fremdeles være rettet mot den samme brukergruppe. 

Kommunene melder at det samlede trykket på de sosiale tjenestene fortsatt er under press. Tall fra ASSS (jan.-aug. 2025) viser at antall mottakere og utbetaling til sosialhjelp er på nivå med 2024, herunder en svak økning på 4 % på mottakere og 4% på utbetalinger blant de 12 største kommunene.  Årsakene til presset er flere, men ukrainske flyktninger er hovedårsaken. Kommunene har store utfordringer med å fremskaffe midlertidig botilbud for vanskeligstilte. Dermed må dyre løsninger benyttes for å møte et akutt behov.

Utfasing av overgangsstønaden 

Regjeringen foreslår å fase ut overgangsstønaden til enslige, stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger for nye tilfelle fra 1. juli 2026.

Målet er bl.a. å få flere i jobb, særlig innvandrere, og å sikre barns rett til kontakt med begge foreldre. Endringene gjelder bare nye tilfelle. Ingen som har stønaden i dag vil miste den.   Forslaget om utfasing av overgangsstønaden vil anslagsvis gi en samlet innsparing på 93 mill. kroner over kap. 2620 i 2026. Videre er det anslått at forslaget vil få tilnærmet full budsjetteffekt fra 2029, med en samlet innsparing på ca. 1 270 mill. kroner over kap. 2620. Tidspunkt for når helårseffekten vil inntreffe og størrelsen vil avhenge av eventuelle overgangsregler og vurderinger av gjeldende unntaksregler. Samtidig som forslaget trolig vil føre til at mange går over i arbeid, kan utfasingen også øke behov for korttidsstønader. Regjeringen foreslår derfor å øke rammetilskuddet til kommunene under kap. 571, post 60 med 9 mill. kroner i 2026, for å kompensere for økte utgifter til økonomisk sosialhjelp som følge av utfasingen. Forslaget sendes på høring høsten 2025.

Ingen store endringer i fastlegeordningen 

Fastlegeordningen er fortsatt i et behov for å styrkes, selv om tidligere tiltak har vist en god effekt på å stabilisere ordningen. KS savner tiltak for å forenkle ALIS ordningen som har bidratt til gode stabilisering av fastlegedekkingen i kommunene, men som nå har blitt administrativt veldig komplisert. 

Regjeringen vil legge til rette for bærekraftige allmennlegetjenester som møter fremtidens behov. Virkemidlene ligger i stortingsmeldingen «Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.»  

I statsbudsjettet har regjeringen lagt opp til tre hovedtiltak for å styrke og modernisere 

  • 65 millioner kroner til videre utvikling av nettlegen 
  • 50 millioner for å at sykepleiere kan utløse takster på legekontoret.  
  • 30 millioner til egenandelsfritak for 16- og 17-åringer hos fastlegen og på legevakt 

Nettlegen 

Dette ble startet som et forsøksprosjekt i Kristiansand kommune før sommeren, og utvides nå til 7 kommuner rundt Arendal. Tilbudet er tenkt som en digital legetjeneste som innbyggerne i forsøkskommunen kan få om de ikke får time hos fastlegen eller timen hos fastlegen ikke passer. Det satses på at ordningen skal utvides til opptil 20 kommuner, forsøkes skal evalueres.  

Positivt med rekrutteringsprogram til helse- og omsorgstjenestene, men målgruppen må utvides

Sommeren 2025 inngikk KS to ulike intensjonsavtaler med regjeringen og partene i arbeidslivet. En avtale om å gjennomføre et felles løft for å få flere unge inn i arbeidslivet (avtalen om «ungdomsløftet»), og en intensjonsavtale om å rekruttere flere fra utenforskap inn i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Sistnevnte legger grunnlag for et eget program for rekruttering til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det foreslås en bevilgning på 125,5 mill kr til denne satsingen. KS er litt bekymret for at regjeringen allerede nå har lagt ganske stramme føringer for hvordan de vil utforme programmet. Rekrutteringsprogrammet, om det skal ha reell effekt på å bedre tilgangen på arbeidskraft til de kommunale helse- og omsorgstjenestene, må være åpent for alle som ønsker å jobbe i sektoren – og ikke kun unge som står ufrivillig utenfor arbeidslivet.

[1] Overordnet plan for sikkerhetspsykiatri, SIFER, september 2023.