Høringsinnspill fra KS til Familie- og kulturkomiteen på Stortinget

• KS støtter regjeringens forslag om at flere tilskuddsordninger slås sammen til en større pott for forebyggende tiltak for barn og unge (programfinansiering). Dette legger til rette for en mer helhetlig innsats på tvers av tjenester, og bedre tilpasning til de ulike behovene barn og unge har i forskjellige lokalsamfunn. Dette vil også redusere byråkrati og frigjøre tid og ressurser til direkte arbeid med barn og unge i kommunene.
• KS støtter en kompetansesatsing i barnevernet som gir et fleksibelt tilbud om kompetanseutvikling gjennom yrkesløpet.
• Det er fortsatt behov for tiltak som sikrer grunnkapasiteten i institusjoner i det statlige barnevernet, samt tilbudet om foreldrestøttene tiltak, fosterhjem og sentre for familier og barn.

Kommunesektorens økonomiske situasjon og effekten på oppvekst- og barneverntjenestene

I 2024 hadde mer enn halvparten av kommunene negativt netto driftsresultat, og det samlede resultatet for kommunesektoren var det dårligste på om lag 40 år. Hovedårsaken er sterk prisvekst, økte rentekostnader og flere innbyggere med behov for omfattende og sammensatte tjenester. Den krevende økonomiske situasjonen førte i 2024 til at kommunene måtte redusere sine kostnader med 10- 11 mrd. kr, til tross for økte rammebevilgninger. Prognosene for kommunenes økonomiske situasjon i 2025 ser noe bedre ut, men fortsatt langt under anbefalt nivå for bærekraftig drift. Regjeringens budsjettforslag for kommunesektoren i 2026 innebærer at det fortsatt må gjøres betydelig kutt og omstilling i de kommunale tjenestene.

Økte rammebevilgninger til kommunesektoren er det viktigste tiltaket for å redusere behovet for kutt og styrke kommunale velferdstilbud til barn, unge og familier, herunder i oppvekst- og barnevernstjenestene.  I tillegg er det viktig å følge opp Stortingets vedtak om en ryddeprosess i styring og krav til kommunene, for å unngå unødvendig byråkrati og sikre at ressursene kan brukes til de viktigste velferdstjenestene for innbyggerne.

Programkategori 11.10 Familie og oppvekst, kap. 846 Familie og oppveksttiltak

En rekke utredninger viser at mangel på helhet og sammenheng i tilbudet fører til at barn, unge og familier ikke får nødvendig støtte og hjelp.  En fragmentert og sektorisert statlig styring forsterker utfordringene, og fører blant annet til en rekke ulike tilskuddsordninger rettet mot spesifikke innsatsområder overfor barn og unge. For kommunene som er tettest på barn, unge og deres nærmiljø, er det avgjørende at tiltak og tjenester kan tilpasses deres ulike behov og sees i sammenheng. Det er videre nødvendig å redusere kommunens bruk av ressurser på søknader og rapportering, for å frigjøre tid til å utvikle bedre tjenester for innbyggerne. Kommunesektoren har derfor bedt tom færre og større tilskuddsordninger, med bedre rom for å utvikle og  tilpasse tiltakene til ulike lokale behov og flere tverrfaglige tiltak. Dette er eksempelvis viktig i møte med et økende omfang av kriminalitet blant barn og unge, og når man skal styrke tidlig innsats for utsatte barn og unge. KS viser til at regjeringen har iverksatt et målrettet samfunnsoppdrag for å inkludere barn og unge, og at tiltak som bidrar til mer helhet og sammenheng i tjenestene er et viktig innsatsområde.

Det er derfor svært positivt at regjeringen foreslår å slå sammen flere tilskuddsordninger til en større pott i form av programfinansiering av tilskudd til barn og unge, jfr kap. 846 post 63. KS merker seg at tilskuddet kan brukes også til årsverk i helsestasjon og skolehelsetjeneste, i tillegg til andre viktige tiltak for barn og unge som det er behov for. KS vil sterkt oppfordre Stortinget til å følge opp forslaget, og slutte seg til den planen departementet skisserer for å styrke ordningen ytterligere. Flere tilskudd som er rettet mot kommunale tiltak for barn og unge under ulike departementet bør innlemmes i ordningen. Nasjonale tilskuddsordninger rettet mot andre tilskuddsmotakere enn kommunene, som frivillige organisasjoner, kan videreføres og bør ikke omfattes av programfinansieringen. Det er videre viktig at det ikke gjøres vesentlige kutt i de tilskuddene som slås sammen, slik at kommunene får mindre rom for utviklingsarbeid. Der er derfor uheldig at regjeringens forslag til overføring av tilskudd på fra kap. 760 post 61 til helsestasjoner og skolehelsetjeneste, er om lag 57 mill. kr lavere enn tilskuddsbeløpet i 2025.

KS støtter de foreslåtte tiltakene for å forsterke kommunenes innsats med oppfølging av barn og unge som begår gjentatt kriminalitet. 

Programkategori 11.20 barnevern

KS viser til overnevnte redegjørelse, om at det primært er behov for å styrke rammetilskuddet til kommunene også for å styrke det kommunale barnevernet. De høye egenandelene for statlige tiltak og brudd på statens bistandsplikt, gjør det også krevende for kommunene å vri ressursinnsatsen mot tidlig og forebyggende tiltak i tråd med barnevernsreformens mål. Når overgangsordningen for barnevernsreformen opphører, fører dette til en omfordelingseffekt som særlig rammer små og mellomstore kommuner. Dette forsterkes av at kostnadsnøkkelen for fordeling av utgifter til barnevern er lite treffsikker. I tillegg til økte rammebevilgninger, er det viktig at statsforvalter har tilstrekkelige skjønnsmidler til å støtte kommuner som har økonomiske utfordringer, herunder i barnevernstjenesten.  

For å sikre et godt tilbud til barn, unge og familier i svært utsatte situasjoner, er det også avgjørende at staten er i stand til å bistå med fosterhjem, foreldrestøttene tiltak og et godt institusjonstilbud. Brudd på statens bistandsplikt forverrer situasjonen for barn og familier i utsatte situasjoner, og skaper et økt press på det kommunale barnevernet. KS mener det er bra og helt nødvendig at det statlige barnevernet styrkes med økte ressurser for å sikre en god grunnkapasitet. De spesialiserte barnevernstiltakene i Oslo bør styrkes tilsvarende. Det er i tillegg behov for å utvikle et mer fleksibelt institusjonstilbud og tiltakskjeder som ivaretar barnets varierende behov, bidrar til mer stabilitet og reduserer belastningen med flyttinger, slik Stortinget har vedtatt.

Menon har på oppdrag for KS, Virke, Sebbelows Stiftelse, stiftelsen CRUX og Blå Kors utarbeidet en rapport som evaluerer sentre for foreldre og barn, og den samfunnsøkonomiske effekten av dette. Rapporten viser at slike tilbud har svært god effekt, men at det blant annet er behov for bedre tilgjengelighet til tilbudet og bedre geografisk dekning. Det foreslås også at de kommunale egenandelene for tilbudet bør reduseres.

KS peker på at det er et økende behov for fosterhjem, herunder spesialiserte fosterhjem. Kommunene ønsker selv å kunne søke staten om spesialiserte fosterhjem. Et bedre utbygget tilbud om spesialiserte fosterhjem vil også kunne avlaste og bidra til økt kapasitet i institusjonene. Det er samtidig behov for bedre tilgang på foreldrestøttene tiltak, som blant annet har vist god effekt i familier med barn og unge som begår gjentatt kriminalitet. KS mener at statens bistandsplikt også bør omfatte disse tiltakene, som i mange tilfeller kan forebygge behov for mer akutt hjelp og institusjonsplassering.

KS støtter regjeringens foreslåtte retning for en ny kompetansesatsing i barnevernet, der det legges vekt på å tilby et bredt spekter av etter- og videreutdanningstilbud som kan tilpasses ulike behov i barnevernstjenestene. Det vises til felles innspill fra KS og FO til stortingsmeldingen/ proposisjonen om kvalitetsløftet i barnevernet, der vi foreslo å styrke ordningen i barnevernet etter modell fra ordningene i skolesektoren, som et flertall i komiteen sluttet seg til i innst.542 L (2024-2025) KS anbefaler at Stortinget ber regjeringen følge opp dette.