Høringsinnspill fra KS til statsbudsjett om kulturformål

• KS har forståelse for at det er behov for krevende prioriteringer, men mener det er svært uheldig at regjeringens forslag til kutt i all hovedsak rammer lokale og regionale kulturtilbud i form av et betydelig kutt i regionale kulturfond. Dette svekker muligheten for å utvikle kulturtilbud i hele landet, til å bygge kulturlivet nedenfra og spre makt i kulturpolitikken.
• Det er rom for å forenkle og forbedre ulike tilskuddsordninger til kulturarenaer, slik at disse kan sees mer i sammenheng, gi bedre ressursbruk og mer rom for tilpasninger til ulike lokale behov.

Kommunesektorens økonomiske situasjon og betydningen for kulturpolitikken

KS understreker at kulturlivet både har en egenverdi, og spiller en avgjørende rolle for demokrati, ytringsfrihet, felleskap og sterke, levende lokalsamfunn i hele landet. Kommunesektoren spiller en viktig rolle i kulturfeltet, som bidrar til å bygge kulturlivet nedenfra, spre makt og å styrke lokaldemokratiet. KS har fått utarbeidet en kunnskapsoppsummering som viser gode effekter av kultur blant annet for helse, livskvalitet, inkludering, fellesskap og næringsutvikling.[1]

Gode økonomiske rammer for kommuner og fylkeskommuner er avgjørende for å sikre et levende kulturtilbud i hele landet. Telemarksforskning[2] har i en rapport fra 2024 vist at kommunenes prioritering av kulturfeltet har vært relativt stabilt fra 1980- tallet på om lag 4 prosent av de totale driftsutgiftene.  I en annen rapport fra 2025 viser Telemarksforskning at kommunenes samlede utgifter til kultur økte med 24 prosent i perioden 2015 til 2023, eller 2,7 prosent årlig justert for prisvekst (kommunal deflator[3]) Kulturdirektoratet har utarbeidet en oversikt som viser at fylkeskommunene også har prioritert en betydelig, reell styrking av kulturbudsjettet i perioden 2015-2023. KS mener at dette viser at kommunesektoren over tid har valgt å prioritere kultur når de har økonomisk handlingsrom. Kommuner og fylkeskommuner er tettest på og har god kunnskap om det lokale og regionale kulturlivets behov og muligheter.

Sistnevnte rapport fra Telemarksforskning viser at det fra 2024 er en mer negativ utvikling i kommunenes bruk av midler til kulturfeltet. KS påpeker at mer enn halvparten av kommunene dette året hadde negativt nett driftsresultat, og behov for omstillinger og kutt tilsvarende 10- 11 mrd. kr. Dette rammer alle kommunale velferdstilbud, også på kulturfeltet. Den økonomiske situasjonen for kommunesektoren er fortsatt krevende. Det er først og fremst behov for å styrke kommunenes rammebevilgninger utover regjeringens forslag i 2026, også for å legge bedre til rette for utvikling av lokale og regionale kulturtilbud.

Allmenne kulturfond

Regjeringen foreslår i sin budsjettproposisjon for 2026 å redusere bevilgningene til regionale kulturfond fra 75 til 40 mill. Dette svekker muligheten for å utvikle gode kulturtilbudet i hele landet, som var intensjonen da endringen ble etablert.  KS har kartlagt at det totalt for alle fylkene ble fremmet søknader fra 2251 ulike aktører, for ulike kulturtiltak for om lag 418 mill kr. Dette viser at ordningen har blitt svært godt mottatt og har truffet et behov i kulturfeltet over hele landet. KS oppfordrer Stortinget til å styrke fremfor å kutte i regionale kulturfond, for å legge til rette for et bedre kulturtilbud i hele landet

Regjeringen gir full merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, og KS støtter dette. Det vises videre til at en i regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023–2025) har utviklet bant annet ordninger for et styrket samspillet mellom frivillig og profesjonell kultur, og for at kulturfrivilligheten skal ha bedre tilgang på egnede lokaler. En sentral oppfølging av denne strategien var fra statens side de regionale kulturfondene som skulle legge til rette for samspill mellom profesjonelle og frivillige. Reduksjonen av fondets størrelse er dermed i realiteten også kutt for kulturfrivilligheten.

En stram kommuneøkonomi og kutt i regionale kulturfond kombinert med en rekke mindre og detaljstyrende statlige tilskudd, svekker også muligheten for  å bygge kulturlivet nedenfra, og for å spre makt på kulturfeltet.

Språk og bibliotekformål

I budsjettet pekes det på at fra 2026 vil arbeidet med bibliotekutvikling hovedsakelig baseres på to pilarer; 1) nasjonal infrastruktur for bibliotek og 2) formidling og utvikling i bibliotek. Det står videre at departementet vil komme tilbake til hvordan prosjekt- og utviklingsmidlene til bibliotekfeltet i 2026 skal fordeles. KS viser til at det pågår et viktig nasjonalt utviklingsarbeid startet av fylkeskommunene, som omhandler felles infrastruktur for bibliotekenes digitale innholdstjenester.  

 KS støtter regjeringens strategi for leselyst, og peker på at også folkebibliotekene kan spille en viktig rolle i dette arbeidet.

Forenkle og forbedre fordeling av Norsk Tippings overskudd

KS viser til at kommende forskriftsfesting av spillemidler til kulturformål og desentralisert ordning for kulturbygg omtales i budsjettet. KS mener dette gir en anledning til å se samlet på ordninger for investeringer i kulturarenaer.  I sin gjennomgang av den desentraliserte ordningen for kulturbygg (2025) pekte Oslo Economics på at de ulike ordningene for investeringer i kulturarenaer delvis har overlappende formål og at det er lite koordinering mellom tilgrensede midler. KS viser til at dette blant annet gjelder ordninger for Kulturrom, som også tildeles midler fra Norsk Tippings overskudd. Flere ulike og til dels overlappende tilskuddsordninger med spesifikke formål hindrer muligheten til lokale og regionale prioriteringer, og tilpasning til lokale behov.  Det innebærer også et omfattende byråkratisk arbeid med søknader og rapportering, både i kommunene og i staten. KS mener at en gjennomgang av tilskuddsordninger for investeringer knyttet til kulturarenaer vil være godt i samsvar med ryddeprosessen for statlig styring av kommunesektoren, som Stortinget vedtok i behandlingen av Innst. 163 S (2024-2025) og som Regjeringen nå følger opp. KS anbefaler at komiteen i budsjettinnstillingen ber regjeringen følge opp dette.

[1] Hvilke samfunnsverdier skapes av et sterkt kulturliv? - Hjem

[2] Trenger den kommunale kultursektoren staten i ryggen? | Telemarksforsking

[3] Telemarksforsknings rapport 914, 2025