Publisert: 20.10.2025
Kommuneøkonomien er stram også i 2025, og det er behov for økte frie inntekter utover regjeringens budsjettforslag, oppsummerer KS i sitt innspill til finanskomiteen.
Den økonomiske situasjonen er meget krevende for mange kommuner og fylkeskommuner, og det er stor strekk i kommunelaget.
Fra KS deltok Helge Eide, direktør for samfunn, velferd og demokrati, og sjeføkonom Torbjørn Eika.
Les hele KS' skriftlige innspill her
Noe bedre enn i fjor
Flertallet av kommunene i KS’ undersøkelse svarer at de ligger an til svakere resultater enn budsjettert. De anslåtte resultatene er likevel bedre enn i fjor, og netto driftsresultatet for kommunene samlet forventes å ende i pluss. Det er langt under det anbefalte nivået fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Også fylkeskommunene ligger an til å få et resultat som er betydelig lavere enn det anbefalte nivået.
Kommunesektoren står overfor store omstillinger. I de fleste kommunene blir det færre barn og unge og flere eldre over 85 år. For 2026 innebærer dette at kommunene netto forventes å flytte 1,8 milliarder kroner fra oppvekstsektoren til omsorgstjenester. Dette er svært krevende både lokalpolitisk og økonomisk. Dette forsterkes av at kommunene også må oppfylle bemanningsnormer ned på hvert hovedtrinn på den enkelte skole.
Optimistiske anslag
Sjeføkonom i KS, Torbjørn Eika, kommenterte nasjonalbudsjettet. Han bemerket at Finansdepartementet er noe mer optimistiske enn Norges bank og Statistisk sentralbyrå med tanke på både vekst og inflasjon. Hvis anslagene ikke slår til, kan det redusere kommunesektorens handlingsrom.
KS tok ellers opp:
- Mangel på finansiering av helårsvirkningen av nye årsverk innen SFO
- Fylkeskommunene må kutte i kollektivtransporten
- Dekningsgraden til integreringstilskuddet faller
- Kostnadene til pensjon i private barnehager må fullfinansieres
- Konsekvensene av økt beredskapsbehov må kompenseres
