Ifølge Prop 1 S. (2025-2026) (gul bok) er den årlige, gjennomsnittlige utviklingen av statens utgifter sett i lys av BNP- veksten i perioden 2017- 2026 på 0,1 prosent for kultur- og likestillingsområdet.

Kommunesektorens rammetilskudd - det viktigste kulturpolitiske verktøyet

Det viktigste premisset for et levende kulturtilbud i hele landet er kommunesektorens rammetilskudd. Forskning viser at kommunesektoren over tid har valgt å prioritere kultur, og har utgjort den største økonomiske muskelen i norsk kulturliv. Vi vet også at kommuner og fylkeskommuner har den mest inngående kunnskapen om de lokale og regionale utfordringene og mulighetene. Kommuneøkonomien er stram også i 2025, og KS mener det først og fremst er behov for økte frie inntekter utover regjeringens budsjettforslag.

Kutt i regionale kulturfond

I budsjettproposisjonen for 2026 foreslår regjeringen å redusere potten for regionale kulturfond fra 75 millioner i 2025 til 40 millioner i 2026. Dette svekker muligheten for å styrke kulturtilbud i hele landet, som var intensjonen da ordningen ble etablert. KS har, etter at statsbudsjettet ble lagt frem, kartlagt differansen mellom tildelte midler for 2025 og søkte midler 2025, som er på over 358 millioner kr. Dette viser at ordningen har blitt svært godt mottatt, og har truffet et behov i kulturfeltet. KS mener regjeringen bør styrke, fremfor å kutte, i regionale kulturfond.

Samtidig styrkes Musikk- og scenekunstinstitusjonene med 38,8 millioner gjennom en rekke navngitte mottagere. Økningene går bl.a. til regionale kompetansesentre for dans, orkestre, region-/distriktsoperaer, regionteatre. Styrkingen er isolert sett positiv, men for flere av disse institusjonene gjelder en fordelingsnøkkel som binder kommunale og regionale tilskudd. Dermed påvirker også dette kommunesektorens handlingsrom. Det er derfor positivt at denne bindingen fjernes for regionale kompetansesenter for dans.

Mer til kulturfrivilligheten?

Regjeringen gir full merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner. I budsjettet vises det videre til at en i tråd med kulturfrivillighetsstrategien har utviklet bant annet ordninger for et styrket samspillet mellom frivillig og profesjonell kultur, og for at kulturfrivilligheten skal ha bedre tilgang på egnede lokaler. En sentral oppfølging av denne strategien var fra statens side de regionale kulturfondene som skulle legge til rette for samspill mellom profesjonelle og frivillige. Reduksjonen av fondets størrelse er dermed i realiteten også kutt for kulturfrivilligheten. En stillestående pott for regionale kulturbygg påvirker på sin side tilgjengeligheten til egnede lokaler. 

Hvem er best egnet til å løfte den lokale og regionale kulturen?

Trange rammer for kommunene og kutt i regionale kulturfond kombinert med en rekke mindre og detaljstyrende statlige tilskudd, svekker muligheten for maktspredning på kulturfeltet. Dette harmonerer dårlig med regjeringens intensjon om å gjennomføre et nytt kulturløft som skal komme hele landet til gode, og særlig satse på den lokale og regionale kulturen. Det harmonerer også dårlig med regjeringens intensjon om å rydde i statlig detaljstyring, og ikke minst med Kultur- og likestillingsdepartementets fokus på tiltak for et styrket demokrati.