Behov for bedre rammebevilgninger til oppveksttjenestene

KS mener at det først og fremst er behov for bedre rammebevilgninger til kommunene utover regjeringens forslag, også for å styrke oppveksttjenestene og for å unngå kutt. Det er også gode satsinger i regjeringens budsjettforslag som KS støtter. 

Barnehage 

Regjeringen foreslår å videreføre maksimalprisen innført i august 2025, med en helårseffekt på over 1,3 milliarder kroner i 2026.  

KS er positiv til økt satsing på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) og at tilbudet utvides i 2026. Dette er et viktig tiltak som bidrar til å dempe rekrutteringsutfordringene og gir økt kompetanse hos motiverte og dyktige ansatte. Totalt vil det være 490 plasser til ABLU i 2026.  

Regjeringen foreslår å videreføre det øremerkede tilskuddet på 200 millioner kroner til toppet bemanning som ble innført i 2025. Dette gir i realiteten en liten reduksjon i effekten av tilskuddet siden det ikke justeres for pris og lønnsvekst. Tilskuddet tildeles per barnehageår og ikke kalenderår.  KS understreker at det økonomiske handlingsrommet i kommunene er svært begrenset og at veksten i de frie inntektene må økes mer enn regjeringen foreslår om det skal være realistisk at kommunene kan gjennomføre varige satsinger på bemanning.  

Det er positivt at regjeringen styrker kommunene med 50 millioner over rammetilskuddet som følge av nye oppgaver for barnehagemyndigheten knyttet til innføring av nytt system for videreutdanning for ansatte i private og kommunale barnehager.   

Regjeringen setter av 15 millioner til et program for å rekruttere unge personer utenfor arbeidslivet til arbeid i barnehagesektoren, og vil ha dialog med KS og de øvrige partene om dette tiltaket.  

Kommunene kompenseres med 10 millioner kroner for økte kostnader til særordningen for pensjon til private barnehager med pensjonsavtaler basert på kommunal tjenestepensjon. Et flertall i Stortinget fattet 14. oktober et vedtak om at det skal innføres en søknadsordning for pensjonstilskudd til private barnehager, oppad begrenset til tilsvarende kommunale kostnader. Det heter i forslaget at kommunenes merkostnader skal kompenseres fra innføringstidspunktet, og KS vil være krystallklare på at dette må følges opp.  

Som en del av den nasjonale lesesatsingen, som også omfatter barnehagene, bevilger regjeringen 10 millioner kroner til innkjøp av bøker til barnehagene. 

Grunnskole 

Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på skolemiljø- og beredskapsteam med til sammen 125 millioner kroner. Av dette står tilskuddsordningen for skolemiljøteam på 45 millioner. Tilskuddsordningen retter seg mot grunnskoler med skolemiljøutfordringer. For beredskapsteam, en tilskuddsordning for innsats mot ungdomskriminalitet og utrygge skolemiljø, foreslås en bevilgning på 80 millioner. I realiteten er også dette et kutt i tilskuddet siden det ikke justeres for pris og lønnsvekst. 

Tilskuddet til mer praktisk læring og utstyr og læringsarenaer til det økes til 191 mill. kroner og ordningen utvides til å omfatte også 1.–4. trinn. 

Regjeringen styrker satsingen på lesing og leselyst med totalt 200 mill. kr, hvorav 120 mill. kr til kjøp av fysiske lærebøker, 51,3 mill. kr til skolebibliotek, 10 mill. kr til bøker i barnehagene, samt midler til en lesekommisjon og tiltak for elever med dysleksi.

Regjeringen og KS’ felles strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole er et viktig styringsverktøy i digitaliseringsarbeidet, der vårt felles mål ikke er mest mulig - men best mulig - bruk av digitale løsninger i skolen. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen på 89 millioner kroner til arbeid med tiltak i strategien som i hovedsak vil innebære videreføring av allerede igangsatte tiltak. Ett av de tiltakene kommunal sektor har løftet som det viktigste for å sikre trygge og gode læringsmiljø er å få etablert en nasjonal støttetjeneste for å hjelpe sektoren i å vurdere personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming av digitale løsninger (læremidler, læringsressurser og plattformer) som brukes i skole og barnehage. Regjeringen varsler i statsbudsjettet at Utdanningsdirektoratet får i oppdrag å etablere denne tjenesten i 2026. KS er veldig glad for at en slik støttetjeneste nå skal etableres i tett samarbeid med sektoren, men er bekymret for at forventningene til og behovet for en slik tjeneste ikke er gjenspeilet med friske midler til etableringen av en slik støttetjeneste.

Skolefritidsordningen (SFO/AKS)

Stortinget styrket bevilgningene til økt bemanning i skolefritidsordningen med 550 mill kr fra 1. august 2025. Dette beløpet er videreført i kommunerammen, men det er ikke bevilget økte midler til helårseffekt.

Helhetlig system for kompetanse og karriereutvikling i barnehage og skole 

Det er foreslått flere endringer i finansieringen av tiltakene som inngår i det nye systemet for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole. Finanseringen totalt sett består av mange ulike elementer som ligger i ulike kapitler i statsbudsjettet. Vi må derfor komme tilbake til dette når vi får vurdert helheten i finansieringen.   

Programfinansiering av inkluderende tiltak for barn og unge  

KS mener det er veldig bra at regjeringen følger opp kommunesektorens forslag om at mindre tilskuddsordninger bør slås sammen til en større pott for forebyggende innsats for barn og unge i form av såkalt programfinansiering. Dette gjøres ved å slå sammen flere sektorvise tilskuddsordninger, blant annet til helsestasjoner/skolehelsetjeneste og inkludering av barn med minoritetsbakgrunn. Tilskuddet i 2026 blir på 520 millioner kroner. Ordningen skal trappes opp frem mot 2028. Det blir lagt opp til at kommunene kan få flerårige tilskudd gjennom ordningen, med forutsetning om årlige budsjettvedtak fra Stortinget. Dette gir større rom for å iverksette tverrsektorielle tiltak som er bedre tilpasset det ulike barn, unge og lokalsamfunn har behov for. På sikt blir det også mindre byråkrati gjennom mindre søknader og rapportering.  

Barnevern  

Kommunene trenger en generell styrking av frie midler også for å sikre gode barneverntjenester, og innfri barnevern-/oppvekstreformens mål om å styrke tidlig og forebyggende innsats.

Regjeringen foreslår en ny og overordnet kompetansemodell for barnevernet. Dette er i tråd med KS' tidligere innspill om behov for en ny og bedre satsing på kompetanse i det kommunale barnevernet som er mer fleksibelt i tråd med kommunenes behov. Det er derfor positivt at regjeringen foreslår å styrke tilskuddsordningen til videreutdanning i det kommunale barnevernet med 10 millioner kroner. Det er også positivt at tilskuddsordningen utvides til å gjelde flere typer utdanninger og utdanningsløp som for eksempel barnevernsfaglige masterutdanninger og videreutdanninger i barnevernsledelse. KS merker seg at regjeringen foreslår å kompensere kommunene for lønnskostnader som følge av masterkrav for leder og stedfortreder med 14,2 mill. kroner i 2026. 

KS har tidligere pekt på at opphør av overgangsordningen for finansiering av barnevernreform ved utgangen av 2024 vil føre til mindre overføringer til mindre og mellomstore kommuner. I tillegg til en økt kommuneramme, mener KS at statsforvalter må ha tilstrekkelige skjønnsmidler til å gi støtte til kommuner som kommer uheldig ut når midler til finansiering av reformen i sin helhet fordeles etter kostnadsnøkkelen.  

Regjeringen vil øke budsjettet med 534 mill. kroner til styrking av grunnkapasiteten i statlige tiltak. Det er positivt at det legges til rette for mer langsiktige rammeavtaler med private aktører i kombinasjon med utvikling av det statlige tiltaksapparatet for å ivareta bistandsplikten. Dette er slik KS vurderer det også helt nødvendig for å sikre bedre kapasitet i det statlige barnevernet, slik at de kan innfri sin plikt til å bistå kommunene med nødvendige tilbud til barn og unge. Det er viktig at også Oslo, som selv driver de spesialiserte barnevernstjenestene, får mulighet til å styrke sine barnevernstjenester.

Regjeringen viser til at det er krevende å rekruttere spesialiserte fosterhjem og at arbeid med mer langsiktige rammeavtaler vil kunne bidra positivt i rekrutteringen. KS mener fortsatt at spesialiserte fosterhjem bør innlemmes i statens bistandsplikt og at det er viktig at kommunene gis en mulighet til å kunne søke staten direkte om dette. Bedre tilgang på spesialiserte fosterhjem vil også kunne påvirke kapasiteten i institusjonene.  

Tilskudd til kommunenes arbeid mot barne- og ungdomskriminalitet 

Det foreslås nye midler og nye kommuner inn i tilskuddsordningen for «en-til-en-oppfølging» på totalt 90 millioner.  77 millioner blir delt ut til kommunene med utfordringer med barne- og ungdomskriminalitet som øremerket tilskudd. Midlene fordeles til 10 identifiserte kommuner. I tillegg til Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, som er del av tilskuddet høsten 2025, vil Kristiansand, Skien, Drammen, Sandefjord, Lørenskog og Lillestrøm bli del av ordningen fra 2026. De resterende midlene vil gå til støtte til implementering og forskning på barne- og ungdomskriminalitet og forebyggende tiltak.  

Satsingen på Multisystemisk Terapi (MST), foreldrestøttende tiltak, etc. fra budsjettet i 2025 videreføres. Tilskuddsordningen for Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT), som forvaltes av Sekretariat for konfliktrådene, økes med omtrent 14 millioner.  

Kultur 

For barn og unge er kultur og fritidstilbud avgjørende for felleskap, aktivitet og gode oppvekstsvilkår. Også på dette området er det avgjørende at kommunerammen styrkes for å gi rom for utvikling og ikke kutt i tilbud. Regjeringen foreslår å kutte betydelig i en ordning med regionale kulturfond som forvaltes av fylkeskommunene, fra 75 til 40 mill. kr. Det betyr også mindre rom for å satse på kulturtilbud i hele landet og KS mener at bevilgningen må styrkes.