Spørsmål og svar

Tariffoppgjøret i 2026 er et hovedtariffoppgjør, også kalt et hovedoppgjør. Det betyr at partene skal forhandle om lønnsreguleringer for 2026 og revidere hovedtariffavtalen. Det kan forhandles om alle deler av hovedtariffavtalen – både lønnssystem og andre arbeidsvilkår.

Hovedtariffavtalen inngås for to år fra 1. mai. I mellomoppgjøret midt i perioden, det vil si i 1. mai 2027, skal det bare forhandles om å regulere lønn.

Kommuner og fylkeskommuner vedtar et forhandlings- eller meklingsresultat i hovedoppgjørene gjennom uravstemning. Hos partene på arbeidstakersiden varierer det om resultatet sendes på rådgivende uravstemning eller vedtas av forbundets styrende organ.

Samtidig med at KS og partene skal forhandle om hovedtariffavtalen, vil hovedoppgjøret i 2026 også omfatte flere elementer. Akademikerne kommune aksepterte ikke ny hovedavtale, og behandling av dette inngår i hovedoppgjøret. Oppgjøret vil også omfatte forhandlinger om to sentrale særavtaler som har utløp 30. april. Det gjelder de sentrale generelle avtalene om OU-midler og Arbeidstøy. I tillegg er det brudd i forhandlingene mellom KS og lærerorganisasjonene om den forbundsvise sentrale særavtalen om arbeidstid for undervisningspersonalet som også bringes inn i oppgjøret.

Hovedoppgjøret i 2026 vil med det kjennetegnes av en uvanlig stor kompleksitet ved at det skal forhandles om ikke bare en, men fem tariffavtaler.  

KS er arbeidsgiverorganisasjon for alle kommuner og fylkeskommuner, unntatt Oslo. KS er den største arbeidsgiverorganisasjonen i offentlig sektor. KS er en sentral part i arbeidslivet og har bred kontakt og samarbeid med regjeringen og arbeidstakernes organisasjoner.

Kommuner og fylkeskommuner er arbeidsgivere for over 462 000 arbeidstakere. Kommunene og fylkeskommunene har gitt KS fullmakt til å være overordnet tariffpart og forhandle sentrale tariffavtaler på deres vegne.

I tillegg til hovedavtalen og hovedtariffavtalen, forhandler KS om sentrale særavtaler.

KS gjennomfører en bred demokratisk prosess for å få innspill til forhandlingene. I Debattheftet 2025 stilte KS to spørsmål om strategisk og langsiktig utvikling av avtaleverket.  Innspillene som er gitt til disse to spørsmålene, sammen med ytterligere innspill på Debatthefte 2026, danner et viktig grunnlag i forberedelsene og forankringen inn mot årets hovedoppgjør.

KS’ Hovedstyre vedtar forhandlingsmandatet til tariffoppgjør. Før vedtaket, har det vært en omfattende prosess i KS og kommunene. Et stort flertall av kommuner og fylkeskommuner har behandlet innspill til utvikling av lønnssystem og avtaleverket i politiske organer.

Denne brede demokratiske behandlingen gir KS’ forhandlere en sterk politisk forankring når de skal ut i krevende tarifforhandlinger.

I de sentrale tariffoppgjørene forhandler KS samtidig med fire forhandlingssammenslutninger LO kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne kommune på arbeidstakersiden.

De fire forhandlingssammenslutningene representerer 39 fagforbund, som er parter i hovedtariffavtalen (HTA) og andre sentrale avtaler.

I KS’ tariffområde gjelder den samme hovedtariffavtalen for alle arbeidstakere. I hovedoppgjør, som i år, forhandler partene om hele tariffavtalen, både om lønn og andre bestemmelser. Partene avtaler hvordan den økonomiske rammen skal fordeles. KS og de fire sammenslutningene må bli enige om et resultat som balanserer kommunenes ønsker og behov med de fire sammenslutningenes prioriteringer og krav. Det er ofte mange motstridende interesser og krevende forhandlinger.

Partene kan også avtale at en del av den økonomiske rammen skal forhandles lokalt. Da forhandler den enkelte kommune med arbeidstakerorganisasjonene om fordeling av den lokale potten. En slik lokal pott ble avsatt til lokale forhandlinger i 2024.

Om lag 85 prosent av årsverkene i KS-området tilhører hovedtariffavtalens kapittel 4 og omfattes av sentrale lønnsforhandlinger. For de fleste ledere (kapittel 3.4) og akademikergrupper (kap. 5) som leger, ingeniører og jurister forhandles lønnen kun lokalt i den enkelte kommune og fylkeskommune. De utgjør 15 prosent av årsverkene.

Hvis KS og forhandlingssammenslutningene ikke blir enige om en forhandlingsløsning, går oppgjøret til mekling hos Riksmekleren. Om meklingen ikke fører fram innen fristen, kan forhandlingssammenslutningene gå rett ut i lovlig arbeidskamp ved meklingsbruddet. Dersom det blir mekling i 2026, vil meklingsfristen bli 28. mai kl. 24.00 og første mulige streikedag fredag 29. mai.

Enkeltforbund kan også gå til streik selv om deres forhandlingssammenslutning anbefalte en meklingsløsning, men da er regelen at streik kan iverksettes tidligst 14 dager etter meklingsavslutning.

I hovedtariffavtalen har partene avtalt et kompetansebasert lønnssystem hvor alle yrkesgrupper med samme utdanningsnivå er plassert i samme stillingsgruppe.

Tilbakemeldinger fra KS Debatthefte 2025 viser at kommunene og fylkeskommunene slutter opp om prinsippene som lønnssystemet bygger på og at de ønsker det videreført i 2026.

Alle ansatte i samme stillingsgruppe har samme garantilønn. Innenfor hver stillingsgruppe er det også en ansiennitetsstige fra 0 til 16 år. Ansatte i samme stillingsgruppe og med samme lønnsansiennitet får det samme lønnstillegget i sentrale forhandlinger. Systemet sikrer at alle på samme utdanningsnivå får en likelønnsutvikling, på tvers av yrkesgrupper.

Lærere har utdanning av ulik lengde, og er derfor plassert i ulike stillingsgrupper med ulike garantilønnsnivåer. Å snakke om «lærere» som én gruppe er derfor misvisende. Det samme gjelder andre yrkesgrupper, der noen har videreutdanning i tillegg til grunnutdanningen og derfor er plassert i ulike stillingsgrupper.

Tabellen nedenfor viser antall ansatte og gjennomsnittslønn for de åtte stillingsgruppene i kapittel 4 i hovedtariffavtalen fra 2024 til 2025. Gjennomsnittslønn er beregnet på tvers av ansiennitetsnivåene.  

Kilde: TBSK/PAI

Innenfor hver stillingsgruppe er det mange stillingskoder, som grovt sagt tilsvarer yrkesgrupper. Det er nær 100 ulike stillingskoder i kommunesektoren. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig lønn for de største stillingskodene, og prosentvis lønnsvekst fra desember 2024 til desember 2025. Gjennomsnittslønn er beregnet på tvers av ansiennitetsnivåene.

Kilde: TBSK/PAI

Systemet for lønnsdannelse i Norge har siden 1960-tallet bygd på frontfagsmodellen. Modellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at den økonomiske rammen derfra legger en norm for tariffområdene som følger etter. Den skal sikre en koordinert lønnsdannelse mellom alle sektorer i arbeidslivet over tid.

Modellen skal sikre et konkurransedyktig næringsliv, høy sysselsetting og lav inflasjon. Det bidrar til en bærekraftig nasjonal økonomi. Det legger igjen et grunnlag for kommunenes økonomi og for velferdstjenester som industrien også er avhengig av.

Det er industrioverenskomsten mellom Norsk Industri og Fellesforbundet som nå utgjør frontfaget. Den inkluderer både arbeidere og funksjonærer. NHO anslår i samråd med LO en frontfagsramme når oppgjøret er ferdig. Den omfatter årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området.

Hvis andre tariffområder i privat og offentlig sektor over tid har høyere lønnsvekst enn frontfaget, vil det gi en lønns-, pris- og rentespiral som vil svekke industriens konkurransekraft og den nasjonale økonomien – som igjen vil svekke kommuneøkonomien.

Frontfagmodellen har tjent Norge godt og partene i arbeidslivet støtter opp om modellen, selv om det til tider er debatt om hvordan den praktiseres. Fire ulike utvalg har siden år 2000 vurdert lønnsdannelsen i Norge uten å komme opp med et bedre alternativ, men utvalgene har bidratt til at modellen har blitt justert. Det siste såkalte «Holdenutvalget» kom med sin rapport om lønnsdannelsen og inntektspolitikken i desember 2023. Her ble det tatt utgangspunkt i at det vil bli knapphet på arbeidskraft i Norge i årene som kommer, med færre i yrkesaktiv alder og et økende behov for helse- og omsorgsoppgaver. Utvalget advarte mot at et sterkt press i arbeidsmarkedet kan føre til en «alles kamp mot alle», som kan gi en lønns- og prisspiral som det store flertallet vil tape på.

Både eksperter og et samlet arbeidsliv i utvalget stod sammen om at frontfagsmodellen fortsatt er det beste svaret på utfordringene i arbeidsmarkedet, at den må praktiseres fleksibelt og at det er rammen som legger normen, ikke den økonomiske profilen på lønnstillegg. Da kan lønnsdannelsen bidra sammen med andre faktorer til en effektiv fordeling av arbeidskraft mellom sektorene, slik at kommunesektoren får nødvendig kompetanse til å tilby gode tjenester. Unio og Akademikerne tok likevel dissens og ønsket en enda mer fleksibel praktisering av modellen.  

Over tid følger lønnsveksten i de såkalte “følgefagene” lønnsveksten i frontfaget. Sett over flere år er det små forskjeller i lønnsvekst mellom de store tariffområdene, selv om det for enkeltår kan avvike en del.

Rapporten fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) viser at årslønnsveksten i industrien i 2025 foreløpig er beregnet til 5,1 prosent. Lønnsveksten i kommunesektoren ble 4,6 prosent.

I staten er lønnsveksten foreløpig beregnet til 4,8 prosent, og i helseforetakene i Spekter til 4,3 prosent. Ansatte i kommunene har hatt en lavere lønnsvekst enn både industrien, staten og helseforetakene de siste fem årene. Dette kan på sikt bli en utfordring for kommunesektoren, fordi kommuner og fylkeskommuner konkurrerer med særlig staten og helseforetakene om arbeidskraft. 

Kommuneansatte i TBUs statistikk omfatter hele kommunesektoren – inkludert Oslo kommune og kommunale bedrifter, samt ledere og andre som kun forhandler lokalt i KS-området. I KS-området ble også årslønnsveksten 4,6 prosent, viser sektorens egne beregningsutvalg, TBSK.

Tabellen nedenfor viser at frontfagmodellen virker slik den skal, som en norm over tid. Tabellen viser lønnsutviklingen for de siste fem årene.

Kilde: TBU/TBSK

I mellomoppgjøret i 2025 ble KS, Unio og Akademikerne enige om en forhandlingsløsning med sentrale lønnstillegg fra 1. mai. Målet var at det skulle gi reallønnsvekst. Gjennom mekling godtok LO kommune og YS-K det samme resultatet, men det ble i tillegg avtalt noen sentrale lønnstillegg som skulle gis fra 1. januar 2026. Unio tiltrådte det samme tilleggsresultatet.

Kommuneansatte fikk samlet sett reallønnsvekst i 2025. Årslønnsveksten var 4,6 prosent, mens prisveksten var 3,1 prosent.

Årslønnsveksten var den samme i kommunesektoren samlet som i KS-området. Det viser beregningene fra det nasjonale tekniske beregningsutvalget (TBU) og fra KS-områdets egne utvalg (TBSK).

Kommuneansatte i TBUs statistikk omfatter hele kommunesektoren – inkludert Oslo kommune, kommunale bedrifter, samt ledere og andre som kun forhandler lokalt. Disse er ikke med i de sentrale forhandlingene i KS’ tariffområdet.