Publisert: 04.04.2025
Partene i kommunesektoren åpnet i hovedoppgjøret i fjor for at arbeidstid for å oppnå heltid kunne bli tema i årets mellomoppgjør, forutsatt at alle parter var enige.
KS og forhandlingssammenslutningene i LO, Unio, YS og Akademikerne har diskutert tiltak i et utvalg. Utvalget var enige om at økte helgetillegg og langvakter er gode tiltak, men kom ikke til enighet om en sentral avtale om å gjennomsnittsberegne arbeidstid. Derfor ønsker sammenslutningene ikke å bringe arbeidstid inn som tema i mellomoppgjøret.
Les utvalgets rapport her
KS vi fortsette dialogen
– KS ønsker å gjenoppta dialogen med partene etter mellomoppgjøret for å forsøke å få til en sentral tariffavtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og en ny særavtale om langvakter, sier Gangsø.
Kommunene har allerede store utfordringer med å rekruttere og beholde helsepersonell. I årene framover vil det bli mangel på arbeidskraft i hele arbeidslivet, samtidig som det blir mange flere eldre som trenger helse- og omsorgstjenester.
Alle typer turnuser i helse- og omsorgstjenestene krever avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. I dag må dette avtales med tillitsvalgte for hver enkelt turnus i kommunen. Dette tar enormt mye tid og ressurser, og er et hinder for helt nødvendige endringer. Det er eksempler på at ledere og tillitsvalgte har brukt opptil 70 møter på å komme fram til en avtale.
– KS ønsker å løfte retten til å inngå avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid fra hundrevis av lokale parter i kommunene til de sentrale, ansvarlige tariffpartene. Dette reduserer ikke arbeidstakerorganisasjonenes forhandlingsrett, det flytter den fra lokalt til sentralt nivå – slik det er i flere andre områder. Dette vil frigjøre tid lokalt til ledelse og konstruktivt partssamarbeid, sier Gangsø.
Forhandling eller lovendring
Kommunene har gitt KS, som er deres arbeidsgiverorganisasjon, klar tilbakemelding om at de må ha større handlingsrom til å planlegge og organisere arbeidstiden. Da kan kommunene ta sitt ansvar både for forsvarlige helse- og omsorgstjenester til innbyggerne hele døgnet, hele året og for forsvarlig arbeidsmiljø og arbeidstidsordninger til de ansatte.
Både regjeringen og flertallet i Helsepersonellkommisjonen oppfordrer partene til å inngå sentrale avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Hvis det ikke lykkes, mener flertallet i Helsepersonellkommisjonen at politiske myndighetene bør endre arbeidsmiljøloven.
Kvinnearbeidshelseutvalget peker i sin ferske rapport på arbeidstidsordninger som et tiltak for å fremme helse og heltid for ansatte i turnusstillinger. Utvalget bruker som eksempel sentrale avtaler om langvakter, i tråd med lovverkets krav til forsvarlig arbeidsmiljø.
– Det beste er om KS og arbeidstakerorganisasjonene finner gode løsninger på arbeidstid rundt forhandlingsbordet. Lykkes vi ikke med det, vil nasjonale politikere ta avgjørelsen for oss, sier Gangsø.