Hva betyr EUs konkurransekraft for norske kommuner?

Tolltariffer, handelskrig og subsidiekappløp. Stormaktene USA og Kina har over flere år knivet om å ha den sterkeste økonomien, også før Trump gjenerobret stolen i det ovale kontor. Europeerne har kanskje på sin side heller vært opptatt med å spise pasta og drikke vin. For det viser seg at den europeiske konkurransekraften er dalende, mens både Kina og USA suser av gårde. Det var den såkalte Draghi-rapporten som ga europeerne en ubehagelig oppvåking, i september i fjor. Den konkluderte med at velferden i Europa er truet, om ikke utviklingen snus. Å styrke konkurransekraften betyr dermed å styrke økonomisk stabilitet.

 

Rapporten gjorde at Ursula von der Leyen, EU-kommisjonens president, valgte styrking av EUs konkurransekraft som sin viktigste prioritering fremover.  

 

Det er to grunner til at det er viktig å følge nøye med på for KS og norske kommuner:

• Norsk kommunesektor står overfor store omstillinger. KS snakker om forventningsgapet. Dette gapet tegner til å bli enda større dersom den norske og europeiske konkurransekraften svekkes. EU er Norges viktigste handelspartner, og eksport til EU er særlig viktig for norske distrikter.
• Når EU vedtar nytt regelverk for å styrke sin konkurransekraft, vil mesteparten av dette gjelde håndteringen av EUs indre marked. Norge er knyttet til dette markedet gjennom EØS-avtalen. Dermed vil reglene også tas inn i norsk rett.

En av EUs hovedmålsettinger er avkarbonisering innen 2050. Von der Leyen er klar på at konkurransedyktigheten henger tett sammen med overgangen til lavutslippssamfunnet. Et av EUs viktigste verktøy for å nå målet, er strategien «Clean Industrial Deal», som forkortes CID. Dette er et dokument som ble lagt frem av EU-kommisjonen i februar. Betegnelsen på norsk er Ren Industriplan. Den norske regjeringen har også lagt frem en industrimelding, som har lignende prioriteringer som EU, men tar utgangspunkt i situasjonen for norsk industri.

 

CID omfatter konkrete planer og regelverk som skal gjøre avkarbonisering til en driver for vekst. Blant annet betyr dette å støtte europeisk ren industri og teknologiutvikling, slik at det europeiske markedet kan stå imot den harde konkurransen fra amerikanske og kinesiske konkurrenter. I tillegg veves sikkerhet og beredskapshensyn nå inn i alt nytt regelverk fra EU.

Norske kommunesektor vil påvirkes av industriplanen på flere måter. Overordnet er ambisjonen i CID å gjøre EU til verdensledende på sirkulærøkonomi innen 2030. I arbeidet med sirkulærøkonomi spiller kommunesektoren en viktig rolle, både når det gjelder å håndtere lovpålagte oppgaver, og være pådriver som samfunnsutvikler. I tillegg jobber fylkeskommunene aktivt med næringslivet for å tilrettelegge for industri som baserer seg på sirkulære verdikjeder.

 

For KS er det derfor viktig å følge med på de ulike forslagene som legges frem fra EU. Blant annet følger vi disse:

• Rimeligere energi er en av hovedmålsettingene for industriplanen. Kommunene er både eier av og vertskap for kraftverk, og storforbruker av energi i offentlige bygg.
• EU ønsker å få opp hastigheten på konsesjonsprosessene for ren industri og fornybar energi. Kommunene har en viktig rolle som planmyndighet. Det er viktig å ivareta lokalt handlingsrom og nok tid for utredninger og gode beslutningsprosesser.
• Det foreslås å lette på statsstøtteregelverket for blant annet å kunne gi mer støtte til ren industri. Støtteregelverket er et viktig verktøy for kommunene.
• Det foreslås endringer i regelverket om offentlige anskaffelser. Dette er et regelverk som kommunesektoren bruker mye ressurser på, og det bør ikke bli mer komplisert enn i dag.
• Finansiering av omstilling skal i stor grad skje gjennom EU-programmene. Disse er også viktige verktøy for utvikling av kommunesektoren.
• Nye krav til sirkulær økonomi kan medføre nye oppgaver for kommunene.
• EU satser stort på å styrke kompetanse og arbeidskraft for å møte utfordringene. Tilgang til kvalifisert arbeidskraft er en av de største utfordringene også norsk kommunesektor vil møte fremover. EUs arbeid med dette er dermed også relevant for kommunesektoren generelt, og spesielt for KS som er landets største offentlige arbeidsgiver.

KS har satt Ren Industriplan som en av sine hovedprioriteringer for EU-arbeidet i 2025. Det betyr at vi følger tett de nye initiativene som legges frem av EU, og forsøker å forstå hvordan de kan påvirke norske kommuner. Vi innhenter blant annet informasjon fra samarbeidspartnere i Brussel, våre søsterorganisasjoner og nordiske nettverk. Vi spiller inn til norske myndigheter når det gis mulighet til det.

 

KS og kommunesektoren har allerede startet diskusjonen om konkurransekraftsutfordringen i Regjeringens Europapolitiske forum for kommunesektoren og Sametinget. 

 

Departementene har igangsatt dialogmøter med interesserte aktører, og KS gir innspill til dette. Sist i innspillsmøte som ble avholdt i april.

 

KS jobber for å komme tidlig inn i beslutningsprosessene for å fremme kommuner og fylkeskommuners interesser, både opp mot myndighetene i Brussel, og for den norske regjeringen.