Det lønner seg å investere i mennesker

KS Utenforregnskap er laget for å vise hvor mye det kan lønne seg å investere ekstra i mennesker.  Beregningene kan bidra til et skifte slik at det som i dag oppfattes som kostnader, heller ses som investeringer i mennesker.  

Hva er KS Utenforregnskap?

Utenforregnskapet er et dialog- og beslutningsverktøy som synliggjør økonomiske gevinster av å forebygge utenforskap, fremfor å reparere senere i livet. Den økonomiske beregningsmodellen gjør det mulig å se kostnader og gevinster over tid, på tvers av tjenester og forvaltningsnivåer.

Utenforregnskapet beregner hvordan målrettede tiltak for barn, unge og unge voksne i særlig utsatte grupper kan påvirke framtidige offentlige utgifter, basert på antakelser om endrede livsløp. I verktøyet er det identifisert målgrupper som er i utsatte situasjoner, og som har større risiko enn andre for ikke å bli inkludert i arbeids- og samfunnslivet.

Dette er nytt i Utenforregnskapet versjon 2

Vi vet mye om hvilke barn, unge og unge voksne som er i sårbare posisjoner. Da den første versjonen av Utenforregnskapet ble lansert i 2019, inneholdt den syv målgrupper mellom 0 og 18 år. Alle målgruppene er i forskning og praktisk erfaring identifisert som å ha høyere risiko enn gjennomsnittet for å ikke bli inkludert i samfunns- og arbeidslivet. Etter hvert som kommuner, fylkeskommuner og andre aktører begynte å ta Utenforregnskapet i bruk, kom det mange ønsker om å inkludere flere målgrupper over atten år i modellen. Det ble derfor startet et videreutviklingsarbeid som har resultert i to nye målgrupper mellom 18 og 29 år. De to nye målgruppene i dagens Utenforregnskap er unge voksne mellom 18 og 29 år:

• Unge voksne som mottar sosialhjelp
• Unge voksne som verken er i utdanning, arbeid eller arbeidsmarkedstiltak (NEETs).

Kom i gang med KS Utenforregnskap her

Les mer om KS Utenforregnskap her

Må vite for å kunne gjøre noe ekstra

Bak modellen ligger det omfattende økonomiske beregninger. Utenforregnskapet inneholder koblinger av data for hele den norske befolkningen mellom 0 og 65 år. Det baserer seg på tverrsnittsdata og tidsseriedata fra SSB, Norsk Pasientregister, Kommunal tjenestetildeling (KTT) og KUHR-databasen (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner).

For å beregne kostnader og inntekter bruker modellen flere ulike variabler. Disse sier noe om hvor sannsynlig det er at bestemte hendelser skjer for ulike grupper på ulike tidspunkt i livet. Det kan for eksempel være hvor ofte man trenger helsehjelp, har tiltak i barnevernet, sitter i fengsel eller mottar økonomisk sosialhjelp. Sannsynlighetene kobles så sammen med anslåtte kostnader og inntekter knyttet til hver hendelse. På denne måten beregner modellen hvilke økonomiske konsekvenser som typisk følger av et livsløp i de ulike gruppene - for kommuner og fylkeskommuner, og for staten. Kostnader, inntekter og forbruk av offentlige tjenester ses i et livsløp, der personer i de ulike målgruppene blir sammenlignet med gjennomsnittet av befolkningen. Alle koblinger av data er gjort av Folkehelseinstituttet.

Mål om å gi flere bedre liv

Utenforregnskapet viser hvordan kostnadene ved utenforskap fordeler seg på ulike sektorer og forvaltningsnivåer. Det er laget for å kunne hjelpe på rett sted til rett tid, og viser hvor mye det lønner seg å gjøre ekstra investeringer i barn, unge og unge vokse som vi vet står i varig risiko for ikke å bli inkludert i samfunns- og arbeidslivet. Formålet med investeringstankegangen er å gi flere mennesker et godt liv, og gi alle barn, unge og unge vokse den innsatsen de fortjener. Ingen bestemmer selv hvilket liv de blir født inn i, men alle fortjener en sjanse.

Nye prioriteringer lokalt

For kommuner og fylkeskommuner gjør KS Utenforregnskap det mulig å gjøre nye prioriteringer og ta beslutninger lokalt. Det gjør det enklere å se budsjetter og sektorer på tvers og samlet - både internt i kommunen og mellom forvaltningsnivåene.

Det er et beregningsverktøy som først og fremst skal styrke beslutningsgrunnlaget i en konkret lokal sammenheng. Det viser økonomisk potensial over tid, altså hvor mye en investering kan lønne seg.

Beregningene gir imidlertid ingen fasit, og kan ikke erstatte faglige eller politiske vurderinger. KS Utenforregnskapet egner seg særlig som en innledende støtte til dialog om nye løsninger og prioriteringer, og for å legge til rette for samarbeid på tvers av tjenester og forvaltningsnivåer. Ved å bruke verktøyet kan kommuner og fylkeskommuner få et bredere beslutningsgrunnlag når krevende prioriteringer skal tas. KS Utenforregnskapet inkluderer ikke samfunnsøkonomiske virkninger som økt livskvalitet eller høyere lønnsinntekt, men er avgrenset til beregninger av offentlige kostnader og inntekter.