Tiltak settes ofte inn for sent, når konsekvensene allerede er store og kostnadene høye.  De menneskelige konsekvensene av utenforskap lar seg ikke tallfeste.  

Skal vi vinne budsjettkampene, må vi evne å se helheten: Hvem som bærer kostnadene, når de oppstår, og hvor gevinstene faktisk realiseres.

KS Utenforregnskap er utviklet nettopp for å synliggjøre helheten. Det viser at effektiv tidlig innsats overfor utsatte grupper ikke bare er riktig sosialpolitikk, men også god samfunnsøkonomi. Når vi lykkes med forebygging, reduseres fremtidige utgifter til nesten alle offentlige tjenester. Investeringene lønner seg – men ofte ikke der de bokføres.

Gevinster er spredt over tid, sektorer og livsområder

En grunnleggende utfordring i offentlig sektor er at kostnader og gevinster ved forebygging sjelden treffer samme budsjett. Gevinstene kommer langt frem i tid, effektene er forbundet med usikkerhet, og besparelsene realiseres ofte i andre sektorer eller på andre forvaltningsnivåer enn der investeringene gjøres. Det er vanskelig å prioritere ikke-lovpålagte tiltak som gir resultater først på lang sikt, selv om de totalt sett er bedre for fellesskapet.

Et verktøy i budsjettkampen

Beregningene gir ingen fasit, og kan ikke erstatte faglige eller politiske vurderinger. Utenforregnskapet egner seg særlig som en innledende støtte til dialog om nye løsninger og prioriteringer, og for å legge til rette for samarbeid på tvers av tjenester og forvaltningsnivåer. Ved å bruke verktøyet kan kommuner og fylkeskommuner få et bredere beslutningsgrunnlag når krevende prioriteringer skal tas. Det kan styrke den strategiske styringen lokalt, samtidig som det kan bidra til bedre beslutningsgrunnlag nasjonalt.

Utenforregnskapet er bevisst avgrenset til beregninger av offentlige kostnader og inntekter. Samfunnsøkonomiske virkninger som økt livskvalitet, høyere lønnsinntekt og bedre helse inngår ikke i beregningene, noe som tilsier at de samlede gevinstene ved forebygging i praksis er større enn det Utenfor-regnskapet viser.

Et ansvar for fremtiden

Det å investere i grupper vi vet er i sårbare posisjoner er både et moralsk ansvar og en økonomisk nødvendighet. Lokalt og nasjonalt blir det viktig å få opp diskusjoner om hvordan det økonomiske ansvaret kan fordeles slik at forebygging faktisk lønner seg der innsatsen skjer, og hvilke samarbeids- og finansieringsmodeller som kan sikre bedre samspill mellom stat, kommuner og fylkeskommuner. Ekstra investeringer tidlig i livet kan frigjøre betydelige offentlige utgifter på sikt, og på den måten bety mye for samfunnets langsiktige økonomiske bærekraft. Men ikke minst kan det ha stor betydning for enkeltmennesker og deres liv.