Tekniske og arkitekturmessige rammer

Aksessere, presentere og lagre informasjon fra annen datakilde enn egen database ved bruk av etablerte standarder. 

For å realisere målbildet for felles journalløft som legger til rette for informasjonsdeling og samhandling i verktøyene helsepersonell bruker til daglig. Inkluderer også å knytte seg til nasjonale e-helseløsninger.

Leverandør bør

• skille data og applikasjon og ha mulighet til å inngå i økosystem
• støtte tilgang til data og/eller utførelse av oppgaver i eksterne system
• støtte integrasjon med eksterne system via sikre grensesnitt og med bruk av etablerte standarder
• anvende tillitsrammeverket der det er relevant

Ha mulighet til å utveksle strukturerte og ustrukturerte helsedata via sikre grensesnitt.

For å realisere målbildet for felles journalløft som legger til rette for informasjonsdeling og samhandling i verktøyene helsepersonell bruker til daglig.

Leverandøren bør bidra til effektivitet ved å hjelpe helsepersonell med strukturering og klassifisering av helseopplysninger og beskrive og begrunne hvilke format som støttes.

Legge til rette for strukturert journal og støtte tilgang til helsedata og sentrale funksjoner i eget system via sikre grensesnitt som støtter etablerte standarder som for eksempel REST API.

Bruke helsedata som påloggingsmetode for å sikre autentisering (tilgang) og autorisering (rettigheter) for helsepersonell, samt støtte høyt sikkeretsnivå. 

Systemet bør støtte HelseID og nasjonalt tillitsrammeverk ved integrasjon mot API som tilgjengeliggjøres fra Norsk Helsenett. Leverandøren bør beskrive hvordan det løses.

Dette omfatter også ønsket om single sign-on, og mulighet til å kunne sømløst navigere til samme pasient fra et system til et annet.

Loggføring av aktivitet er viktig for å sikre pasientsikkerhet, oppfylle dokumentasjonskrav, støtte kvalitetsforbedring og forskning, og bidra til rettslig ansvar og ansvarlighet. Det er en viktig praksis for å sikre pålitelig og kvalitetsmessig behandling av pasienter, og oppfylle kravene i norsk helselovgivning.

Kommunene må ha tilgang til loggene.

Normen, faktaark innsyn i logg; https://www.helsedirektoratet.no/normen/logging-og-innsyn-i-logg-faktaark-15

Støtte standarder og rammeverk, samt bidra til ytterligere standardisering. 

Standarder bidrar til å sikre at ulike systemer og applikasjoner kan kommunisere og samhandle sømløst.

Leverandør bør bidra til interoperabilitet, utvikling og bruk av standarder og rammeverk.

Leverandør bør beskrive hvilke standarder som brukes og hvordan, som f.eks. SMART on FHIR for å utvikle og distribuere apper, HL7 FHIR fra HL7 Norge og europeiske og internasjonale standarder fra Standard Norge (ref. CEN og ISO-standarder).

Kommunalt eierskap til data innebærer at data skal lagres på en slik måte at de er under kommunens kontroll og autorisasjon, og kommunen skal som dataansvarlig kunne dele disse dataene i henhold til lovverk og til dem som kommunen definerer å ha tjenstlig behov. Deling og integrasjon skal skje på etablerte og sikre API-standarder, men kommunen skal som eier av dataene kunne forvalte disse.

Det er viktig å sikre:

• fullt eierskap til alle kundedata som inngår i systemet og fri tilgang til disse
• elektronisk overføring av data ved eventuell overgang til nytt system
• at data kan avgis i sanntid til kommunens datalager

Leverandør bør beskrive hvordan dette ivaretas, og hvilket format dataene blir tilgjengelig på.

Utformes i henhold til referansearkitektur for e-helsetjenester i kommunal sektor. 

Retning og rammer for arkitekturarbeid knyttet til e-helse i kommunal sektor er beskrevet i en egen referansearkitektur.

Leverandør bør levere arkitekturskisse over systemet som også dokumenterer nettverksflyt.

Referansearkitektur for e-helse - KS, se også referansekatalog for e-helse. 

En plattformtilnærming medfører et skille mellom data og applikasjon, ref. beskrivelser i Referansearkitektur for e-helsetjenester i kommunal sektor.

Leverandør bør sikre at kommunen har mulighet til å dele helseinformasjon, integrere med andre system og derigjennom gjenbruke data. Systemet bør ha mulighet til å inngå i ulike økosystem som etableres.

Se også # 28

Tilrettelegge for at EPJ-systemet er en del av et digitalt økosystem, hvor systemer, standardisering og avtalt rammeverk gjør det mulig å samarbeide og utveksle informasjon 

EPJ-systemer som er del av et digitalt økosystem bidrar til

• Interoperabilitet: Deling av pasientdata og annen helseinformasjon på tvers av helseaktører
• Effektivitet og produktivitet: Automatisere arbeidsprosesser, redusere manuell datainngang og papirarbeid, og øke effektiviteten
• Pasientsentrert omsorg: Legger til rette for pasientdeltakelse i helsehåndtering, og gir pasientene enklere tilgang til sin egen helseinformasjon
• Innovasjon og fleksibilitet: Stimulerer til innovasjon, integrasjon av nye teknologier og skaper et dynamisk marked for digitale helsesystemer og -tjenester.

Kommunen må selv vurdere hvilke behov de har for å tilrettelegge for integrasjon med andre økosystem

Standardiserte grensesnitt og åpne API-er tilrettelegger for at ulik programvare og applikasjoner kan kommunisere og samhandle sømløst, noe som forenkler integrasjon mellom forskjellige systemer. Dette gjør også at tredjepart kan utvikle nye systemer i tilknytning til de eksisterende, som på sikt vil kunne gi flere valgmuligheter, øke brukeropplevelsen og fremme innovasjon. Disse API-ene skal være åpne for kommunen å benytte. Dette gir også mulighet til å benytte andre leverandører for ulike oppgaver, for eksempel et planleggingsverktøy.

Leverandør bør beskrive standarder som brukes og hvilke API-er som støttes, og tilby oppdatert dokumentasjon for alle integrasjonspunkter.

Det bør være mulig å benytte systemet på ulike flater, for eksempel mobil, nettbrett, tavler, flere PC-skjermer, klokker etc.

Innholdet bør automatisk tilpasses ulike type arbeidsflater som passer for brukerne i ulike situasjoner, samt også tilpasses for tilgjengelig båndbredde.

Systemet bør være mulige å benytte uten tilgang til nett, dvs.  at det er mulig å ta vare på informasjon lokalt på enheten for gitte situasjoner. 

Leverandør bør beskrive muligheter for tilpasninger for å begrense kostnadene for nettkapasitet og beskrive hvordan systemet kan brukes i beredskapssituasjoner.

Ha mulighet for lagring av lyd, video og bilde som dokumentasjon og for samhandling.

Sikker lagring av video og bilde i norsk helsetjeneste kan støtte samhandling ved å muliggjøre deling av medisinske bilder og filmer mellom helseaktører for diagnostikk, behandlingsplanlegging, fjernkonsultasjon, pasientinvolvering, opplæring og forskning.

Dette kan bidra til raskere og mer effektiv helsehjelp, pasientinvolvering, tverrfaglig samarbeid, opplæring og forskning.

Gi pasienter og pårørende kontroll over egne helseopplysninger. Støtte bruk av nasjonale felleskomponenter for styring av tilgang til helseopplysninger.

Systemet bør støtte tilgangsbegrensninger, reservasjon og sperringer initiert av helsepersonell via eget brukergrensesnitt og fra innbygger via Helsenorge.

Systemet bør støtte integrasjon med den nasjonale personverntjenesten Personvern og tilgangsstyring (PTS) når denne blir tilgjengelig.

Veikart for PTS - NHN Utviklerportal