Funksjonelle behov

Fullstendig og oppdatert legemiddelliste med varsling av legemiddelreaksjoner og interaksjoner

Systemet bør ha sømløs integrasjon til sentral forskrivningsmodul (SFM) eller tilsvarende støtte for e-resept, eMultidose og PLL for å gi en fullstendig og oppdatert oversikt over ordinasjoner og resepter for pasientens legemiddelbruk, slik den er avtalt mellom pasient og behandler.

Systemet bør kunne varsle om risiko relatert til legemiddelbehandlingen, spesielt om pasienten har legemiddelreaksjoner eller om det er interaksjoner mellom legemidlene som pasienten skal benytte. 

Dokumentasjon av legemiddelhåndtering, signering og dobbeltkontroll

En fullstendig oversikt over pasientens legemiddelbehandling danner også grunnlag for videre legemiddeladministrasjon gjennom tilberedning, istandgjøring, utlevering og observasjon av legemiddelbehandlingen til pasienten.

Systemet bør ha støtte for at helsepersonell skal kunne dokumentere administrering av legemidler, herunder funksjonalitet for signering og dobbeltkontroll. Dette er essensielt for å kunne oppfylle lovpålagte dokumentasjonskrav i henhold til legemiddelhåndteringsforskriften, pasientjournalforskriften og helsepersonelloven.

• Hvilket legemiddel (virkestoff og preparat) og legemiddelform er utdelt
• Hvilken styrke/mengde/dosering er gitt av legemiddel
• Hvilken pasient har fått utdelt legemiddel
• Hvem har tilberedt/istandgjort og utdelt legemiddel
• Når legemiddelet er utdelt
• Hvem har kontrollert at legemiddel er tilberedt/istandgjort og utdelt riktig (hvis relevant legemiddel) 
• Pasientens umiddelbare reaksjoner (virkning og/eller bivirkning) på inntatt legemiddel

Statistikk og rapportering

Systemet må kunne benytte data om legemiddelhåndtering for å sikre god styring av legemiddelbruk i egen virksomhet, men også gi data til nasjonale registre for å få et bedre bilde av bruken av legemidler i Norge.

Funksjonelle behov for støtte til legemiddelhåndtering (pdf)

Helsepersonell har lovpålagt dokumentasjonsplikt i henhold til enhver tid gjeldende lovverk.

Dokumentasjonsplikten innebærer at helsepersonell er pålagt å dokumentere relevant informasjon om pasientbehandlingen og pasientens helsehistorie i pasientjournalen.

Systemet bør ivareta helsepersonellets lovpålagte dokumentasjonsplikt som del av effektive arbeidsprosesser.

Systemet bør kunne støtte flere tjeneste- og anvendelsesområder, for eksempel

• pasientbehandling
• kommunikasjon og samarbeid
• databasert forskning
• pasientsikkerhet og rettigheter
• områdene vil kunne gi støtte til lokale arbeidsprosesser, som også inkluderer administrasjon og organisering av den lokale helsetjenesten

Systemet bør kunne brukes innen, og på tvers, av flere tjenesteområder i kommunale helse- og omsorgstjenester som eksempelvis PLO, forebygging og helsefremming, psykisk helse og rus m.fl.

Systemet bør støtte tilgangsstyring og oppgavedeling som er rolle- og regelbasert. Som eksempel støtte konfigurerbart meldingsmottak og varsling knyttet til personellrolle, organisatorisk tilhørighet eller arbeidsprosess

Systemet bør bidra til god pasientflyt ved å legge til rette for rask og effektiv tilgang til pasientinformasjon, støtte kommunikasjon og samhandling, automatisere rutineprosesser, gi beslutnings- og prosesstøtte til helsepersonell, og involvere pasienter i sin egen omsorg.

Det er viktig at tjenstlig behov ligger til grunn for tilgangen til pasientinformasjon.

Systemet bør understøtte effektive arbeidsprosesser for bedre pasientflyt på tvers av tjenesteområder.

Se også KS - Gode pasientforløp, med mål om å skape trygge overganger og helhetlige pasientforløp.

Gi innbygger tilgang til egen journalinformasjon og mulighet til samhandling (tekst og video)  gjennom etablerte nasjonale e-helseløsninger. Helsenorge må være en del av løsningen. 

Det er viktig at innbyggere har tilgang til egen journalinformasjon for å fremme pasientautonomi, sikre kontinuitet i omsorgen, forbedre sikkerhet og kvalitet, støtte effektiv kommunikasjon og samarbeid, samt øke bevisstheten om personvern og datasikkerhet. Dette kan bidra til å forbedre pasientopplevelsen.

Systemet bør ha funksjonalitet for å innfri innsynskrav i pasientens journal på forespørsel av pasient eller annet autorisert helsepersonell, samt ekskludere opplysninger eller deler av journalen som av godkjent grunn er sperret.

Leverandør bør beskrive hvordan innbygger kan be om innsyn og få det.

Helsenorge skal være inngangsporten for innbyggere, nasjonalt og i EHDS.

Systemet bør ha støtte for å kunne hente ut data f.eks. for antall brukere med ulike tjenester, risikogrupper, ressursbruk osv.

Systemet bør

• ha mulighet til å gi oversiktlig statistikk og styringsdata fra systemet til ulike brukergrupper
• ha integrert klinisk kunnskap- og beslutningsstøtte
• kunne samhandle med andre systemer for rapportering, statistikk og analyse

Systemet bør ha støtte for automatisk rapportering av data for styring til for eksempel KPR (kommnalt pasient- og brukerregister) gjennom automatisert datainnsamling, dataintegrasjon og automatiserte rapporteringsverktøy.

Systemet bør ha regelbasert varsling og påminnelser, datakvalitetskontroller, og automatisert datautveksling.
Dette kan bidra til å effektivisere rapporteringsprosesser og sikre at nødvendig informasjon blir rapportert korrekt og i henhold til gjeldende retningslinjer.

Systemet bør:

• kunne integreres med andre analyseverktøy i kommunene.
• gjøre data automatisk tilgjengelig for sekundærbruk både til rapporterings- og styringsdata
• beskrive tilnærming og metodikk for håndtering av dette

Det er viktig at leverandør kan skille applikasjon og data og sikre at kommunene kan bruke data for tjenesteutvikling, rapportering, beslutningsstøtte etc. og derigjennom ha mulighet til å bli mer datadrevet og kunnskapsbasert.

Støtte for at helsepersonell skal kunne følge opp velferdsteknologiske systerm og digital hjemmeoppfølging. 

Systemet bør kunne støtte helsepersonell ved å integrere data fra ulike kilder, generere automatiske varsler og alarmer, analysere og tolke data, støtte kommunikasjon og samhandling, inkludere automatiserte retningslinjer og behandlingsplaner, samt bidra til dokumentasjon og rapportering av data. Dette kan hjelpe helsepersonell med å få en helhetlig oversikt over pasientens tilstand, identifisere potensielle problemer, planlegge og gjennomføre nødvendige tiltak, samt sikre god kommunikasjon og samarbeid rundt pasientens oppfølging.

Systemet bør integrere med VKP og samhandle med andre nasjonale systemer som benyttes for velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging.

Systemet bør kunne tilpasses for å ta hensyn til ulike helsepersonell- og pasientgrupper, kliniske spesialistområder, endringer i retningslinjer og reguleringer, organisatorisk variasjon og skalering.

Systemet bør for de ulike brukergruppene:

• være intuitiv i bruk, og understøtte effektive arbeidsprosesser for alle brukergrupper
• ha funksjonalitet og struktur som ivaretar helsepersonellets lovpålagte dokumentasjonsplikt

Dette kan løses i henhold til målbildet for felles journalløft, gjennom ulike systemer og applikasjoner med interoperabilitet. Dette bidrar til bedre pasientbehandling, samhandling og effektivitet i kommunene.

Automatisering kan ha ulike anvendelser for å forbedre effektivitet, nøyaktighet, og kvalitet i ulike prosesser og tjenesteområder.

Det kan eksempelvis være automatisering av:

• journaler (opprette, oppdatere, redusering av feil etc.)
• diagnostikk og behandlingsplanlegging
• laboratorieprosesser
• pasientadministrasjon og ressursstyring
• overvåking og varsling

Systemet bør:

• gjøre data automatisk tilgjengelig for sekundærbruk, til rapporterings- og styringsdata og utveksle data til kommunens datalager/datasjø.
• være intuitiv i bruk, og understøtte effektive arbeidsprosesser for alle brukerne.

Leverandøren bør beskrive hvordan ulike typer funksjoner og arbeidsprosesser kan automatiseres: 

• hvilke data, standarder og integrasjoner som muliggjør automatisering

Intuitive arbeidsflater kan forbedre brukervennligheten og effektiviteten i arbeidsprosessene til helsepersonell.

Intuitivt design må være basert på en grundig forståelse av brukernes behov og arbeidsprosesser.

Brukervennlighetstesting og kontinuerlig forbedring bør være en del av implementeringsprosessen fra leverandørenes side.

Systemet bør ha:

• enkel, intuitiv og brukervennlig måte å dokumentere, navigere og søke etter informasjon
• funksjoner som understøtter og forenkler brukerens arbeidsprosesser
• integrert administrativ og klinisk kunnskap- og beslutningsstøtte
• implementert arbeidsprosesser som understøtter og forenkler legemiddelhåndtering
• god støtte for arbeidsplanlegging, ruteoptimering og håndtere personell og vikarer

Kommunen bør vurdere å be om tilgang til demomiljø for å teste systemet, og at systemet testes av bredt sammensatt brukerpanel i reelle situasjoner.

Kommunene bør vurdere å benytte egnede systemer for brukertesting av systemet ved anskaffelse.

Kommune bør ha tilgang til testmiljø, med lik funksjonalitet, syntetiske data og mulighet for deling og distribuering av utdrag/skjermbilder, også ved eventuell skyløsning. Leverandøren bør kontinuerlig tilby testmiljø for siste funksjonalitet hvor kunden kan teste og samarbeide om videreutvikling. Testmiljøet forventes å være koblet til andre testmiljø.

Leverandører bør tilby testmiljø med oppdaterte testdata og mulighet for eksport og støtte bruk av syntetiske testpersoner fra Syntpop.