Publisert: 07.05.2026
På oppdrag for KS har Menon Economics kartlagt styrker og svakheter ved helsefellesskapene.
Konklusjonen er at samarbeidet i helsefellessakepene gir resultater. Det har ført til økt tillit og en bedre felles forståelse for utfordringer og behov mellom sykehus og kommuner. Samtidig påpeker rapporten at dagens rammer gir begrenset evne til å sette tiltak ut i live.
Styrker og svakheter ved rammer og virkemidler for helsefellesskapene
Arena for dialog
Rapporten viser at samarbeidet mellom kommuner og helseforetak fungerer godt for dialog, relasjonsbygging og utviklingsarbeid. Helsefellesskapene har etablert mer strukturerte arenaer for samhandling. Imidlertid sikrer virkemidlene i mindre grad forpliktelse, prioritering og varig implementering av nye løsninger.
En hovedårsak er at helsefellesskapene ikke har selvstendig beslutningsmyndighet, men er helt avhengige av oppfølging i hver enkelt kommune og i helseforetakene. Dette skaper ofte lange og fragmenterte beslutningsprosesser. Dette gir risiko for lange beslutningsprosesser, ulik oppfølging og at tiltak utsettes eller faller bort.
Flere barrierer
Rapporten peker på flere barrierer. I tillegg til manglende beslutningsmyndighet, gjør et stort antall kommuner med ulik kapasitet det krevende å enes om felles prioriteringer. Finansieringen er en annen utfordring. Den er i stor grad prosjektbasert, noe som gjør det vanskelig å sikre at vellykkede tiltak blir en del av den ordinære driften. Videre brukes styringsinformasjon og data i for liten grad som grunnlag for felles beslutninger.
Økt tillit og felles forståelse
Samtidig viser rapporten at samarbeidet i helsefellessakepene gir resultater. Det har ført til økt tillit og en bedre felles forståelse for utfordringer og behov mellom sykehus og kommuner.
Det er også stor variasjon i hvor modne helsefellesskapene er. De mest velfungerende kjennetegnes av sterk lederforankring, god samordning på kommunesiden og tilgang på dedikerte ressurser.
Rapporten bygger på dokumentgjennomgang, en spørreundersøkelse og dybdeintervjuer med sentrale aktører i helsesektoren.
Rapporten peker på et behov for å styrke koblingen mellom samarbeidsarenaene og partenes ordinære styringslinjer, samt å videreutvikle virkemidler som gir økt beslutningskraft og bedre grunnlag for felles prioriteringer.
